Den russiske marinen har formelt tatt i bruk sin nyeste atomdrevne ubåt, Arkhangelsk, en del av den moderniserte Yasen-M-klassen.
Dette markerer et viktig steg i styrkingen av Russlands undervannskapabiliteter og deres strategiske posisjon i Arktis og Nord-Atlanteren. Dette melder Army Recognition.
Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået TASS ble ubåten offisielt innlemmet i den russiske flåten 27. desember 2024.
Arkhangelsk, som er den tredje seriebåten i Yasen-M-klassen, heiste marinen sitt flagg som tegn på operativ status. Ubåten, bygget ved Sevmash-verftet, ble sjøsatt 29. november 2023 og er den 141. atomubåten produsert ved verftet. Designet er utviklet av Malachite Design Bureau i St. Petersburg.
Med Arkhangelsk i drift er det nå fire operative ubåter av Yasen-klassen: Severodvinsk, Kazan, Novosibirsk og Krasnoyarsk. Ytterligere fire Yasen-M-ubåter – Perm, Ulyanovsk, Voronezj og Vladivostok – er under bygging.
Yasen-klassen er kjent for sin allsidighet og avanserte teknologi. Den kan utføre en rekke oppdrag, fra å spore fiendtlige ubåter og skip til å utføre presisjonsangrep med langdistanse våpen som Kalibr- og Oniks-missiler. Disse ubåtene er også utstyrt med stealth-egenskaper, noe som gjør dem svært vanskelige å oppdage, selv med moderne antiubåtsystemer.
Arkhangelsk som strategisk knutepunkt
Byen Arkhangelsk, som ubåten er oppkalt etter, er ikke tilfeldig valgt som navn. Denne historiske byen ved Kvitsjøen har lenge vært et strategisk senter for Russland, særlig innen maritim handel og militær aktivitet i Arktis.
Under den kalde krigen spilte området en avgjørende rolle som base for den sovjetiske nordflåten, og den strategiske betydningen har bare økt med isens tilbaketrekning i Arktis.
Les også: Russland sjøsetter en ny type ubåt i Yakutsk-klassen: Ment for Stillehavsflåten
For Norge og resten av NATO representerer Arkhangelsk og de nærliggende basene, som Severomorsk, en betydelig sikkerhetsutfordring. Russlands atomubåter, særlig de i Yasen-klassen, opererer ofte fra disse områdene og har kapasitet til å gjennomføre langtrekkende angrep, inkludert mot mål i Nord-Atlanteren.
Nærheten til norske farvann gjør også at ubåter fra Yasen-klassen kan operere i Arktis med minimal oppdagelsesrisiko, noe som styrker Russlands evne til å utfordre NATOs tilstedeværelse i regionen.
En allsidig undervannskrigsflåte
Russlands atomdrevne ubåter spiller en nøkkelrolle i strategisk avskrekking, jakt på fiendtlige mål og presisjonsangrep. Ballistiske missilubåter som Borei-klassen utgjør kjernen i landets strategiske avskrekking, med kapasitet til å bære 16 Bulava-missiler.
Angrepsubåter som Yasen-klassen, kjent for sine stealth-egenskaper og våpen som Kalibr- og Oniks-missiler, er utformet for å bekjempe fiendtlige skip og ubåter. Disse ubåtene er også utstyrt med hypermoderne sensorer og torpedoer, noe som gjør dem svært effektive i både kystnære og åpne havområder. I tillegg brukes diesel-elektriske ubåter som Kilo-klassen, kjent for sine lave akustiske signaturer, i kystforsvar og operasjoner i grunne farvann.
Strategisk rolle i moderne konflikter
Russiske ubåter har også vist sin kapasitet i konfliktsituasjoner. Under borgerkrigen i Syria utførte ubåter presisjonsangrep med Kalibr-missiler fra Middelhavet. Yasen-klassen er i tillegg en sentral del av Russlands strategi for å utfordre NATO-operasjoner i Atlanteren og Arktis.
Med Arkhangelsk i tjeneste fortsetter Russland å modernisere sin ubåtflåte for å opprettholde en global maritim tilstedeværelse og styrke sin strategiske slagkraft. Denne utviklingen understreker Russlands økende fokus på Arktis og behovet for kontroll over ressursene og farvannene i regionen.
Økt risiko for militær konfrontasjon i Arktis, advarer USA og Russland
