Med Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus har det oppstått bekymringsfulle sprekker i det transatlantiske fellesskapet – sprekker som Russland forsøker å utnytte og utvide.
Det går knapt en dag uten at Russland bryter europeiske grenser eller gjennomfører hybride angrep, mens landet truer med risikoen for en «militær konflikt» mot NATO.
Moskvas advarsel: «Europa er på vei mot eskalering»
– Europa er på vei mot eskalering, risikoen er svært høy, sa Russlands viseutenriksminister Alexander Grusjko, som påpekte at spenningen øker gjennom økt støtte til regimet i Kyiv og NATOs stadig mer «aggressive» militærøvelser på alliansens østflanke.
Ifølge Grusjko viser det at Europa er «på vei mot eskalering» seg gjennom «den økende bistanden som vestlige land gir Ukraina, inkludert stadig mer dødelige våpen med lang rekkevidde». Han la til: «Dette gjenspeiles også i den militærpolitiske situasjonen på NATOs østflanke, hvor antallet øvelser øker. Karakteren av disse øvelsene blir stadig mer aggressiv.»
Den høytstående diplomaten anklaget NATO for å forberede en konflikt mot Russland. Under øvelsene, sa han, simuleres offensive operasjoner – inkludert landgangsaksjoner – samtidig som flyrekognosering øker, og den kjernefysiske komponenten i øvelsene styrkes.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒
– Amerikanske strategiske bombefly flyr langs våre grenser. Dette er et åpenbart skritt mot militær konfrontasjon med Russland og, mer generelt, forberedelser til en militær konflikt med Russland. Hvis vi ser på karakteren av den militære aktiviteten og planleggingen som foregår der, er dette tydelig, sa Grusjko.
Ingenting av dette er nytt. Moskva fortsetter sin propaganda – særlig rettet mot egen befolkning – ved å komme med «speilanklager» og legge skylden på Europa for sin vedvarende aggresjonskrig i Ukraina.
Sterke reaksjoner fra Polen og Tyskland
På disse truslene svarte Polens statsminister Donald Tusk og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. Begge rettet skarp kritikk mot Vladimir Putin og beskrev situasjonen som en «hybridkrig» ført mot polakker, tyskere og mer generelt mot hele det europeiske kontinentet.
Også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen advarte i plenum i Strasbourg mot å «falle i fellen» til tsaren som ønsker å splitte Unionen.
Donald Tusk: «Dette er vår krig»
– Det er krig. Den viktigste oppgaven for alle ledere og opinionsdannere i dag er å få hele den vestlige og transatlantiske offentligheten til å forstå, dypt i sinn og hjerte, at det er krig. En uønsket, tidvis merkelig krig, av en ny type – men fortsatt en krig. Det er vår krig. Hvis Ukraina taper, betyr det at vi har feilet, sa Tusk.
– Vi må slutte å leve i illusjoner. Den første illusjonen var – og er – at det ikke er krig. Noen av oss liker å kalle det en storskala aggresjon, hendelser eller provokasjoner. Nei, dette er krig – en ny type, svært kompleks, men krig like fullt, sa han videre og fortsatte:
– Russlands eneste fordel i denne krigen er at de er villige til å kjempe. Kreml er villig til å ofre sine soldater og til å påføre egen befolkning lidelser. Det gir dem et psykologisk overtak. Men Europa er mye sterkere enn Russland.
– Ikke bare på grunn av vår historie, men også vår geografi vet vi noe om Russlands planer og intensjoner. Hvis de vinner mot Ukraina, vil det i fremtiden bety slutten for mitt land og for Europa – jeg har ingen tvil. Derfor må vi være like besluttsomme som Volodymyr Zelenskyj og hans folk, og som Maia Sandu i Moldova og hennes nasjon, sa Tusk.
– Dette er vår krig fordi krigen i Ukraina bare er én del av et ondt prosjekt som stadig vender tilbake i verdenshistorien – et prosjekt som alltid har det samme målet: å underkaste folk, frata individer friheten, og la autoritære og despotiske krefter seire – med brutalitet og fornektelse av menneskerettighetene, la han til.
Merz: «Putin fører hybrid krig mot Tyskland»
I et stadig mer spent klima anklaget Tysklands forbundskansler Friedrich Merz president Vladimir Putin for å føre en hybrid krig mot Tyskland.
– Vi vil ikke la oss skremme, og vi vil forsvare oss effektivt mot denne trusselen, sa Merz med henvisning til droneoverflyvninger i Tyskland og andre NATO-land.
Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒
Han la til at Putin forsøker å destabilisere det politiske systemet i Europa:
– Derfor støtter vi Ukraina. Tyskland vil forsvare den politiske ordenen i åpne og liberale samfunn i Europa, understreket han.
Von der Leyen: «Ikke gå i tsarens felle»
Fra talerstolen i Strasbourg, under debatten om to mistillitsforslag mot EU-kommisjonen, rettet Ursula von der Leyen en direkte advarsel mot president Putin:
– Han ønsker å svekke Unionen. Tsaren skjuler ikke sin forakt for vår Union, og heller ikke sin glede over å svekke vår besluttsomhet og vår motstandskraft. Dette er en felle. Vi kan simpelthen ikke feile. Det sterkeste budskapet vi kan sende, er et budskap om enhet, sa hun.
Økende provokasjoner i danske farvann
Etter at Vesten innførte sanksjoner mot Russland som følge av den «spesielle militæroperasjonen» Putin lanserte ved daggry 24. februar 2022 i det østlige Ukraina – og som raskt utviklet seg til fullskala krig – har Østersjøen blitt en avgjørende rute for russisk oljeeksport. Over 60 prosent av sjøtransporten av russisk olje går nå gjennom denne korridoren.
Derfor er kontrollen over den såkalte «spøkelsesflåten» og den russiske marinens rolle ikke bare et sikkerhetsspørsmål, men også av stor økonomisk betydning. Dersom skipene hindres i å levere sin verdifulle last til havner i land som bryter sanksjonene – mange av dem europeiske – vil Kremls fortjeneste falle dramatisk, og dermed også finansieringen av krigen.
Av den grunn har Moskvas aggresjon mot de baltiske landene og mot Europa økt i intensitet, men fortsatt holdt seg rett under terskelen for å utløse en åpen konflikt.
I tillegg til flere nylige krenkelser av luftrommet og daglige forsøk på ulovlige grensepasseringer fra russiske militsgrupper via Belarus, meldte Polen at en «spøkelsesskute» fra Russland ble oppdaget i polsk territorialfarvann nær havnen i Stettin. Skipet ble beordret ut av området. Ifølge Polens innenriksdepartement ble fartøyet oppdaget bare 300 meter fra gassrørledningen som forbinder den offshore-plattformen med fastlandet.
Hybridkrigen intensiveres
Danmarks etterretningstjeneste (DDIS), landets utenriks- og militære etterretning, har nylig kommet med en ny og skarp advarsel: Russland fører en stadig mer aggressiv «hybridkrig» mot NATO. Den er preget av trusler, radarinnretting (som viser at russiske våpensystemer låser seg på danske helikoptre som mål) og såkalte near collision manoeuvres – manøvrer der russiske skip og Mig-fly nesten kolliderer med danske luft- og sjøstyrker. Disse innebærer brå endringer i kurs, fart eller høyde, utformet for å utløse alarmene om bord og tvinge pilotene til unnamanøvre.
Les også: I Kremls vev: Strategiene som truer Europas demokratier 🔒
I flere tilfeller som nesten har endt i ulykker, har russiske skip seilt i høy hastighet på kollisjonskurs, slik at de danske mannskapene måtte gjøre raske unnamanøvre. Russiske krigsskip har gjentatte ganger forstyrret radarutstyr og GPS-signaler, og dermed skapt fare for ulykker for danske helikoptre og marinefartøy i de strategisk viktige farvannene mellom Østersjøen og Nordsjøen.
Et russisk krigsskip lå ankret opp nær dansk territorialfarvann i over en uke – en handling som etterretningsanalytikere mistenker er knyttet til Russlands forsøk på å beskytte seilasen til sin «spøkelsesflåte», oljetankerne som omgår vestlige sanksjoner.
Den danske etterretningens vurdering beskriver Moskvas atferd som en langvarig kampanje av «tvang og destabilisering» – cyberangrep, desinformasjon og en bevisst risikopolitikk innen militæret, utformet for å skape spenning og kaos for å undergrave NATOs enhet, som allerede er under press fra Trump-administrasjonens politikk og militære linje.
Tidspunktet sammenfaller med Russlands bredere pressoperasjoner mot landene i det tidligere Sovjetunionen og i de baltiske og arktiske områdene. Det markerer et strategisk skifte mot gråsonekrig – en form som i russisk doktrine går forut for åpen væpnet konflikt.
Hvorfor er Danmarks advarsel viktig?
Fordi den føyer seg inn i den økende europeiske bekymringen for at Russlands hybride taktikker visker ut skillet mellom fred og konflikt – selve kjennetegnet på moderne hybridkrig. Med NATOs styrker i høyeste beredskap er Østersjøen blitt et kritisk område der en feilberegning – eller bevisst provokasjon – kan utløse en større krise.
Etterretningstjenestene i Estland og Danmark, som deltok på konferansen AFCEA Europe TechNet 2025 i Roma 1.–2. oktober, advarer om at Russlands virksomhet i Østersjøen blir stadig farligere og utgjør en direkte trussel mot Europa.
Etterretningssenteret for de estiske forsvarsstyrkene har publisert en rapport som beskriver den økende faren fra Russlands «spøkelsesflåte» i Østersjøen: tankskip uten klar registrering og krigsskip som driver med provokasjoner, spionasje og til og med sabotasje nær NATOs territorier.
Et eksempel er spionskipet «Yantar» – en del av den hemmelige russiske GUGI-enheten (Hoveddirektoratet for dypvannsforskning), som offisielt driver vitenskapelig arbeid, men i realiteten utfører militære og etterretningsoperasjoner for GRU. «Yantar» oppholdt seg i tre måneder i europeiske farvann, seilte langs Norges kyst, gjennom Den engelske kanal, over Irskesjøen og videre til Suezkanalen.
Les også: Beskyttelsen av undersjøiske kabler intensiveres 🔒
Skipet fremstår som sivilt, men er utstyrt med avansert teknologi for datainnsamling og muligens for å plassere sensorer eller sprengladninger. Det har kartlagt og overvåket de undersjøiske kablene i europeiske hav, som er avgjørende for global kommunikasjon, energiforsyning og NATOs militære nettverk.
Østersjøen er nå et operasjonsområde der Russland møter NATO med hybrid aggresjon. Til tross for vedvarende trusler og provokasjoner har Russland ikke kapasitet til å føre en direkte konvensjonell krig mot Europa, men handlingene blir stadig mer bevisste og risikable. Dette krever en fast og samordnet respons fra europeiske land, for regionens sikkerhet står på spill. Europas borgere må forstå at sikkerhet ikke er et område for innsparinger, og at solidaritet og samhold i EU, NATO og hele det transatlantiske fellesskapet er nødvendige – ikke bare for å overleve, men for å stå imot dem som angriper grunnlaget for vår sivilisasjon.
Trump og spenningene i den transatlantiske alliansen
Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus har det oppstått bekymringsfulle sprekker i det transatlantiske fellesskapet – sprekker Kreml forsøker å utnytte og utvide.
President Trump har alltid vært skeptisk til USAs engasjement i Europa og har, med rette, anklaget allierte for å investere for lite i eget forsvar. Mot slutten av sin første periode begynte Trump å trekke ut enkelte tropper fra Tyskland. De siste månedene har medlemmer av Kongressen uttrykt bekymring for at Pentagon nå kan iverksette en ny plan for å redusere antallet amerikanske soldater i Europa – på et tidspunkt da Russland viser stadig mer aggressiv atferd.
Men signalene fra Washington er uklare. Etter et toppmøte på Quantico, innkalt av krigsminister Pete Hegseth, har Pentagon nedgradert stillingen til sjefen for det amerikanske luftforsvaret i Europa fra firestjerners til trestjerners general. President Trump har utnevnt generalløytnant Jason Hinds til ny sjef for de amerikanske luftstyrkene i Europa og Afrika (USAFE-AFAFRICA). Men i motsetning til alle forgjengere siden 1950-tallet vil Hinds ikke bli forfremmet til firestjerners general i stillingen.
Europa må nå finne ny enhet i utenriks- og forsvarspolitikken, sammen med Storbritannia, men uten land som motarbeider de demokratiske grunnverdiene. Samtidig må Europa forsøke å overbevise USA om et sterkere og mer varig engasjement i Ukraina. For å være troverdig – og for ikke å stå forsvarsløst dersom USA trekker seg tilbake – må Europa vise at vi er i stand til å mobilisere våre egne samfunn, regjeringer og institusjoner til effektivt forsvar og avskrekking.
USA har rett til å kreve større innsats fra Europa, men Europa har også rett til å forvente at Amerika prioriterer det transatlantiske fellesskapet – som et spørsmål om vår felles overlevelse.
Hvis Ukraina ikke har gitt opp, hvis Ukraina fortsetter å kjempe – og hvis til og med president Trump, til manges overraskelse, offentlig har sagt: «Ja, Ukraina kan vinne denne krigen» – må også europeiske borgere forstå hva disse ordene betyr.
Om vi står samlet, vil Ukraina vinne denne krigen. Da vil Ukrainas uavhengighet være reddet – og fremtiden for kommende generasjoner sikret.
