En av Kremls mektigste sikkerhetstopper varsler at Russland kan svare militært dersom NATO-land griper inn mot russiskknyttede tankskip i Østersjøen. Spenningen i regionen øker i takt med strengere kontroll av sanksjonsomgåelse.
Nikolai Patrusjev, rådgiver for Russlands president og en sentral skikkelse i landets sikkerhetsapparat, sier at den russiske marinen kan bli satt inn dersom NATO-land forsøker å stanse skip knyttet til det Moskva omtaler som sin såkalte «skyggeflåte». Det melder Militarnyi.
Uttalelsene kommer samtidig som flere europeiske land trapper opp overvåkningen av tankskip som mistenkes for å frakte russisk energi i strid med vestlige sanksjoner.
Patrusjev avviser hele begrepet «skyggeflåte».
– Dette er en juridisk fiksjon, sier han ifølge Militarnyi.
Han hevder at det å stanse skip som mistenkes for å omgå sanksjoner, er et brudd på folkeretten.
– Forsøk på å begrense Russlands maritime handel kan føre til en respons fra vår marine, advarer han.
Varsler mulig militær utfordring
Patrusjev sier at ethvert forsøk på å innføre en maritim blokade kan bli møtt med makt.
– Den russiske marinen er i stand til å sikre fri ferdsel for fartøy knyttet til russisk handel, sier han.
Les også: Russlands skyggeflåte unnviker sanksjoner gjennom smarte omveier
Han antyder også at det kan bli aktuelt å rette tiltak mot skip som seiler under europeiske flagg, men uten å utdype hva det innebærer.
Samtidig beskriver han sikkerhetssituasjonen i Østersjøen som «kompleks» og anklager NATO for å bygge opp det han kaller en offensiv militær styrke nær Russlands grenser.
Økt kontroll og høyere spenning
Flere europeiske land har de siste månedene styrket kontrollen med tankskip som mistenkes for å omgå sanksjoner. Skipene opererer ofte uten vanlig forsikring og sertifisering.
Vestlige myndigheter ser slike tiltak som et økonomisk pressmiddel for å redusere Russlands evne til å finansiere krigen.
Østersjøen har fått økt strategisk betydning etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. NATO har utvidet patruljer, etterretningsdeling og maritim samordning i området.
Kombinasjonen av tettere overvåkning, sanksjonshåndheving og skjerpet retorikk har gjort regionen til et nytt tyngdepunkt for spenning – uten at det foreløpig er åpen krig.
