Russisk opera speiler ikke bare estetiske idealer, men også politiske og kulturelle strømninger i sin tid. Med dramatiske historier og monumentale korpartier ble forestillingen om nasjonen formet og formidlet.
I år 988 tok storfyrst Vladimir offisielt kristendommen til seg. Han konverterte og oppfordret sine undersåtter til å gjøre det samme ved å la seg døpe i elven Dnipro, som renner gjennom dagens Ukraina. Denne grunnleggende hendelsen i russisk historie fant sted i det området som senere ble kjent som Kyiv-Rus. I 1988 markerte Sovjetunionen med stor pomp og prakt tusenårs-jubileet for «Russlands dåp». Den sterke entusiasmen rundt seremonien bekreftet i praksis marxism-leninismens ideologiske nederlag og signaliserte en tydelig tilbakekomst av russisk identitet – forankret i landets historiske, nasjonale og religiøse tradisjoner. Denne rike og dramatiske historien finner også sitt uttrykk i en av Russlands mest sentrale kunstformer, musikken, og ganske særlig operaen.
Handlingene i mange russiske operaer henter materiale fra historiske begivenheter og fra sentrale skikkelser i russisk historie – fyrstene og tsarene. Utgivelsen av Den russiske stats historie av Nikolaj Karamzin (1766–1826), et verk i tolv bind, fikk stor betydning i denne sammenhengen. Skildringen av fortiden åpnet for for å tematisere nasjonale spørsmål, undersøke de ekstraordinære personlighetstrekkene hos enkelte herskere og belyse forholdet mellom folket og tsarens makt. De historiske og tragiske – til tider mystiske – omgivelsene rundt disse skikkelsene, kombinert med innslag av folkelige tradisjoner og folklore, ga russiske komponister et kunstnerisk grunnlag for å utvikle ideen om russisk nasjonalisme.
På 1800-tallet var Russland et imperium som opplevde seg kulturelt underlegent Vest-Europa. Russisk musikk ble oppfattet som uoriginal, og aristokratiet og det øvre borgerskapet brukte store summer på å hente inn de fremste italienske og franske komponistene. Situasjonen endret seg imidlertid med fremveksten av først Glinka, og deretter den såkalte Gruppen på fem, som, blant andre, Musorgskij og Borodin var en del av. Inspirert av den nasjonalistiske strømningen som fulgte «folkenes vår» i Europa, tok de til orde for en identitetsskapende russisk musikk med røtter i landets egne folkelige tradisjoner.
Les også: Nasjonalisme og opera i det østerrikske og østerriksk-ungarske imperiet (1848–1900) 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
