Siden sin første atomprøvesprengning i 2006 har Nord-Korea etablert seg som en varig atomvåpenmakt, i åpen utfordring til de internasjonale ikke-spredningsregimene. Gjennom gjentatte tester, utvikling av ballistiske kapasiteter og en tydelig forankring i kretsen av autoritære regimer, har Pyongyang gjort atomvåpenet til livsforsikringen for et totalitært dynasti. Dette er en gjennomgang av opprinnelsen, kapasitetene og de strategiske implikasjonene av et arsenal som nå fremstår som politisk og militært ufravikelig.
«Sovjetunionen» var et magasin distribuert i franske videregående skoler på 1980-tallet. Tidsskriftet fremhevet sovjetiske suksesser innen økonomi, romfart, minnet om den store fedrelandskrigen, sport, kunst og scenekunst. I desemberutgaven fra 1987 presenteres en opplysende reportasje om industrielt samarbeid med Nord-Korea. Denne relikvien fra den kalde krigens propaganda illustrerer forbindelseslinjene frem til avtalen av 19. juni 2024, undertegnet mellom Vladimir Putin og Kim Jong-un.
I mellomtiden, den 9. oktober 2006, gjennomførte Nord-Korea sin første atomprøvesprengning, en underjordisk detonasjon under Mantap-fjellet. Denne dagen krysset Pyongyang atomterskelen og etablerte seg som en stat med atomvåpen.
Nord-Korea gjennomførte en ny prøvesprengning i 2009, før landet videreutviklet sin slagkraft gjennom Taepodong-missiler. Med en estimert rekkevidde på over 4 500 kilometer ble denne missilfamilien operativ i 2006 og brukt i 2009 til satellittoppskytninger. Øst-Asia rommer dermed fire atommakter. Det er verdt å merke seg at den franske atomavskrekkingen gjelder hele det nasjonale territoriet, inkludert oversjøiske områder, i tråd med doktrinens prinsipper. Samtidig, til tross for en rekke FN-resolusjoner, har Pyongyang fortsatt sin fremmarsj og fremstår som en vedvarende kilde til destabilisering.
Les også: Verden balanserer på en kjernefysisk knivsegg 
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
