Polen innførte torsdag en midlertidig stans i muligheten for å søke asyl ved grensen mot Belarus. Tiltaket gjelder i første omgang i 60 dager og trådte i kraft umiddelbart 27. mars.
Regjeringen begrunner tiltaket med sikkerhetshensyn, og viser til det den omtaler som «instrumentalisering av migrasjon» fra Belarus – et land som står nært Russland, skriver bne IntelliNews.
– Trussel mot offentlig sikkerhet
President Andrzej Duda godkjente tirsdag lovendringen som gir myndighetene adgang til å suspendere asylsøknader når migrasjon anses som en trussel mot nasjonal eller offentlig sikkerhet.
Den nye forskriften ble publisert i Polens offisielle kunngjøringsblad ved midnatt. Der heter det at det innføres «en midlertidig innskrenking i retten til å fremme søknad om internasjonal beskyttelse», og at dette gjelder spesifikt ved grensen til Belarus.
Polske myndigheter er samtidig pålagt å redusere de negative konsekvensene for dem som søker beskyttelse. Menneskerettighetsorganisasjoner i Polen har lenge advart mot slike tiltak og omtalt dem som grunnlovsstridige.
Les også: Toje om EU og realpolitikkens brutale retur: – Europa vil gradvis bli mer mørkeblått og kaotisk 🔒
Nekter å ta imot overførte asylsøkere
Spenningene i regionen har økt etter at president Donald Trump har forsøkt å stanse krigen i Ukraina. Dette har ført til større beredskap i Polen, som nå styrker sine grenser mot både Russland og Belarus, bygger opp forsvaret, og åpner for atomvåpen som en mulig avskrekking.
Tidligere i mars varslet statsminister Donald Tusk at Polen ikke lenger vil ta imot asylsøkere fra andre EU-land i henhold til Dublin-forordningen. Denne ordningen forplikter asylsøkere til å søke i det første EU-landet de ankommer.
– Vi vil ikke akseptere migranter fra andre europeiske land, sa Tusk, og utfordret dermed EU-kommisjonen, som minnet Polen på at alle medlemsland må følge gjeldende asylregler.
Mener Polen er blitt frontstat
Siden 2021 har Polen opplevd en kraftig økning i antall forsøk på ulovlig innreise fra Belarus, særlig på vei mot Tyskland. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Polen også tatt imot rundt én million ukrainske flyktninger.
Tusk har gjort det klart at hans regjering vil motsette seg enhver EU-avtale som pålegger Polen å ta imot asylsøkere eller bidra økonomisk til felles ordninger.
På et EU-toppmøte høsten 2024 fikk Tusk bred støtte for en tøffere migrasjonspolitikk. I sluttdokumentet sto det:
«Russland og Belarus – eller andre land – kan ikke få lov til å misbruke våre verdier, som retten til asyl, for å undergrave våre demokratier.»
Dette fikk Tusk til å si at Polens holdning nå er blitt «mainstream» i EU.
– Jeg trenger full aksept for tiltak som ikke er vanlige, men som kreves av en frontlinjestat, sa statsministeren.
Den strenge linjen preger også den hjemlige valgkampen før presidentvalget i 2025, der alle ledende kandidater har gått inn for strengere migrasjonspolitikk.
De territorielle variasjonene til Polen gjennom århundrene 🔒
