Oljeproduksjonen i Libya står stille med et tap av 700 000 fat daglig, og eksport fra viktige havner er stoppet.
Dette skyldes en strid mellom rivaliserende politiske faksjoner om kontrollen over sentralbanken og oljeinntektene, noe som truer med å avslutte en fire år lang periode med relativ fred. Dette rapporterte Reuters.
Det nasjonale oljeselskapet i Libya, som kontrollerer landets oljeressurser, meldte at gjennomsnittlig oljeproduksjon på onsdag, 28. august var 591 024 fat. I juli pumpet Libya om lag 1,18 millioner fat per dag.
De siste tre dagene etter at oljefeltene ble stengt, har tapene beløpt seg til 1 504 733 fat, verdt omtrent 120 millioner dollar.
Krisen rundt kontrollen over Libyas sentralbank varsler en ny periode med ustabilitet i landet, med en stor oljeprodusent som er delt mellom østlige og vestlige faksjoner. Disse faksjonene får støtte fra henholdsvis Tyrkia og Russland.
Flere havner i Libyas oljerike region, «Oljebuen», inkludert Es Sidra, Brega, Zueitina og Ras Lanuf, stanset eksportoperasjonene på torsdag, fortalte to ingeniører til Reuters.
Fire skip hadde lastet 600 000 fat olje hver i den østlige regionen, som står for størstedelen av landets eksport. To fra Es Sidra, ett fra Brega og ett fra Zueitina, og de forlot havnene tidligere på torsdag. Produksjonen på oljefeltene som kontrolleres av Waha Oil Company, et datterselskap av det nasjonale oljeselskapet, har falt til 150 000 fat per dag fra 280 000 fat og forventes å falle ytterligere.
Les også: Russland ekspanderer: Libya som utgangspunkt for afrikansk inntreden
Produksjonen er også stoppet eller redusert ved Sharara-, Sarir-, Abu Attifel-, Amal- og Nafoora-feltene, har ingeniører uttalt. Dette har ført til at omtrent 700 000 fat olje per dag har gått ut av produksjon.
Rådgivningsfirmaet Rapidan Energy Group har anslått at produksjonstapet kan nå mellom 900 000 og 1 million fat per dag og vare i flere uker. Østlige faksjoner har lovet å holde oljeproduksjonen stengt til det internasjonalt anerkjente presidentskapet og regjeringen for nasjonal enhet i Tripoli, i vest, setter den erfarne sentralbanksjefen Sadiq al-Kabir tilbake i stillingen.
Presidentskapet, ledet av Mohammed al-Menfi, sa 18. august at de avsatte Kabir, et trekk som ble avvist av det østbaserte representanthuset og østkommandør Khalifa Haftars styrker, kjent som den libyske nasjonalarméen.
Siden den NATO-støttede avsettelsen av landets mangeårige leder Muammar Gaddafi i 2011, har det nordafrikanske medlemmet av Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) sett stor poltitisk ustabilitet. Oppdelingen i østlige og vestlige faksjoner stammer fra 2014.
Oljeblokader har ofte blitt brukt som en politisk taktikk i kaoset som fulgte etter slutten på Gaddafis 42 år lange styre. Selv om mindre, lokaliserte nedstengninger noen ganger er blitt løst i løpet av dager, har større blokader knyttet til store politiske eller militære kamper noen ganger vart i måneder.
Den lengste store blokaden, da Haftar stoppet nesten all produksjon i 2020 i åtte måneder, ble kun løst som en del av en bredere avtale da hans angrep på Tripoli kollapset.
