Kroatia har en mangfoldig økonomi, med nøkkelsektorer som inkluderer turisme, produksjon, landbruk og energi. Veksten i 2024 forventes å være blant de høyeste i alle EU-land, men på mellomlang sikt kan mangel på arbeidskraft være en hindring for enda høyere vekstnivåer.
I første kvartal av 2024 registrerte Kroatia over 15 prosent flere turistankomster er og overnattinger sammenlignet med samme periode i fjor, noe som er avgjørende for et land der turistsektoren bidrar med nesten en fjerdedel av BNP.
Økningen i turismen har blitt drevet av landets tilslutning til EUs grensefrie Schengen-område og eurosonens valutaområde i fjor, mens EU-relaterte midler ytterligere støtter investeringsaktiviteten.
Det er derfor ikke overraskende at Kroatias BNP vokste med 3,9 prosent fra år til år i første kvartal av 2024, med mange analytikere, inkludert Wienerinstituttet for internasjonale økonomistudier (wiiw), som nå spår en sunn vekstrate på tre prosent for hele året. Dette bygger på landets robuste vekst på 2,8 prosent i 2023, en av de høyeste vekstnivåene i EU.
Ifølge Verdensbanken forventes investeringsveksten å forbli relativt sterk, støttet av EU-midler og forbedrede private sektorinvesteringer. Forbedringer i det eksterne miljøet, mindre restriktiv pengepolitikk og EU-midler vil også fortsette å støtte økonomisk aktivitet.
I sin siste økonomiske prognose for regionen det fremvoksende Europa, publisert i forrige uke, legger wiiw til at inflasjonen i Kroatia vil fortsette å avta gradvis, takket være mildere press fra energi- og råvarepriser; men oppadgående press fra stigende lønninger vil bety at den forblir over målet for euroområdet, i gjennomsnitt 3,7 prosent i 2024.
«Vi forventer at nominelle og reelle bruttolønninger i Kroatia vil fortsette å vokse i 2024, noe langsommere enn i 2023,» uttaler wiiw i sin prognose. «Fagforeningene i offentlig sektor undertegnet en tariffavtale i mars 2024, som også vil resultere i lønnsøkninger for offentlige ansatte.»
Wienerinstituttet bemerker imidlertid at en mangel på kvalifiserte arbeidere fortsatt er et problem for økonomien og en hindring for høyere BNP-vekst på mellomlang sikt.
Ifølge tenketanken European Council on Foreign Relations (ECFR) forsøker Kroatia å kompensere ved å bringe inn migrantarbeidere, spesielt fra Nepal.
I fjor innvandret nesten 15 000 nepalske arbeidere til landet sammenlignet med bare fire i 2017. I år kan antallet registrerte utenlandske arbeidere nå nesten 200 000, med et anslag som antyder at innen 2030 kunne hver fjerde arbeider i Kroatia være en utlending.
Nøkkelsektorer
Bortsett fra turisme er produksjon en annen avgjørende sektor, og står for omtrent 20 prosent av BNP.
Kroatia har en veletablert tradisjon innen skipsbygging, farmasøytisk industri, matproduksjon og produksjon av bildeler.
Les også: Den kaspiske regionen: Økonomisk union før handelskorridor
Landet posisjonerer seg som et knutepunkt for avansert produksjon og innovasjon (Rimac, som bygger verdens raskeste elbiler ved en fabrikk like utenfor Zagreb, er en leder her), støttet av statlige insentiver og tilgang til EU-markedet.
Investorer kan utforske muligheter til å utvide produksjonskapasiteter, ta i bruk nye teknologier og inngå joint ventures med lokale firmaer.
Så er det landbruket, som sysselsetter rundt seks prosent av arbeidsstokken og bidrar med tre prosent til BNP.
Landets fruktbare land og gunstige klimaforhold er ideelle for dyrking av en rekke avlinger, inkludert oliven, druer og hvete. Økologisk jordbruk og agri-turisme er voksende sektorer, med økende etterspørsel etter høykvalitets, lokalt produsert mat. Investeringsmuligheter inkluderer modernisering av landbrukspraksis, utvikling av matforedlingsanlegg og forbedring av forsyningskjedelogistikk.
Energisektoren
Energisektoren i Kroatia gjennomgår for tiden en betydelig transformasjon, drevet av behovet for å forbedre energisikkerheten, redusere avhengigheten av fossilt brennstoff og møte EUs klimamål.
Landet har en mangfoldig energimiks, inkludert vannkraft, naturgass og en økende andel av fornybare energikilder som vind- og solenergi.
Kroatias fornybare energisektor tilbyr enorme investeringsmuligheter. Regjeringen har satt ambisiøse mål for å øke andelen av fornybar energi i det totale energiforbruket til 36,4 prosent innen 2030. Vindenergi er spesielt lovende, med flere prosjekter allerede i drift og mange flere under planlegging. Solenergi vinner også terreng, støttet av gunstige geografiske forhold og statlige insentiver.
Investorer kan utforske muligheter i å utvikle vind- og solparker i stor skala, investere i energilagringsløsninger og delta i offentlig-private partnerskap for å oppgradere det nasjonale nettet. Landets forpliktelse til fornybar energi understrekes ytterligere ved dets deltakelse i European Green Deal, som sikter mot å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050.
Forbedring av energieffektivitet er et annet kritisk investeringsområde. Kroatia har lansert ulike initiativer for å forbedre energieffektiviteten i bygninger, transport og industri. Disse tiltakene støttes av EU-finansiering og nasjonale programmer, noe som skaper muligheter for investorer i energieffektive teknologier, smarte nettverksløsninger og retrofitting-prosjekter.
Naturgass forblir en vesentlig komponent i Kroatias energistrategi, spesielt i overgangsperioden mot et mer bærekraftig energisystem. Landets strategiske posisjon gjør det til en viktig energitransittrute, med potensialet til å bli et regionalt knutepunkt for distribusjon av naturgass. Investeringer kan gjøres i utvidelse av LNG-terminalen på øya Krk, utvikling av nye gasslagringsfasiliteter og forbedring av rørledningsinfrastrukturen.
Likestilling mellom kjønnene
Ny analyse fra Verdensbanken publisert forrige uke viser imidlertid at Kroatia fortsatt er blant de lavest rangerte EU-landene når det gjelder generell likestilling, selv om adopteringen av EU-standarder i likestilling har medført viktige politiske endringer og fremskritt.
Kroatia Gender Landscape 2024 indikerer at det er nødvendig med mer arbeid for fullt ut å adressere de dypere, systemiske problemene med likestilling i Kroatia, som sliter med betydelige kjønnsgap over seks områder: Arbeid, penger, kunnskap, tid, makt og helse.
Les også: Russland sliter med teknologisk selvforsyning
Analysen bemerker at Kroatias reise mot likestilling har vært preget av noe fremgang, spesielt når det gjelder den betydelige menneskelige kapitalen kroatiske kvinner har bygget opp over tid. Imidlertid har disse anstrengelsene ikke fullt ut omsatt i positive utfall når det kommer til arbeidsmarkedet, inntektsgenererende muligheter eller beslutningstagende makt.
For eksempel overgår kroatiske jenter gutter i utdanning, men disse suksessene overføres ikke fullt ut til deres karrierer. Til tross for sterke akademiske prestasjoner fortsetter kvinner å oppleve et vedvarende kjønnsgap i sysselsettingsrater, spesielt blant de i fødedyktig alder. De tjener mindre inntekt enn menn, med et lønnsgap som viser tegn til å utvide seg over tid.
I Kroatia bruker kvinner nesten 20 timer mer enn menn på ubetalt arbeid, noe som gjør landet til et tydelig avvik blant EU-medlemsstatene. Selv om kvinner har gjort noen fremskritt i politisk representasjon, forblir deres tilstedeværelse i økonomiske toppstillinger lav.
«Kvinner utgjør halvparten av Kroatias befolkning, men den nåværende mangelen på økonomiske muligheter og fleksible arbeidsordninger, samt sosiale normer og stereotyper, hindrer dem i å nå sitt fulle økonomiske, politiske og sosiale potensial,» sier Nga Thi Viet Nguyen, seniorøkonom for fattigdom og likestilling i Verdensbanken og hovedforfatter av wiiw-rapporten. «Riktig politikkblanding kan i stor grad fremme likestilling i Kroatia, og bringe mer robust og inkluderende økonomisk vekst og flere fordeler for hele samfunnet,» legger hun til.
Politisk klima
Politisk sett vant det regjerende Kroatias demokratiske union (HDZ) parti, ledet av statsminister Andrej Plenković, parlamentsvalget i april 2024 og har siden klart å danne en ny regjeringskoalisjon med det høyreorienterte partiet Hjemlandsbevegelsen (DP).
Selv om inkluderingen av DP i den nye koalisjonen i utgangspunktet skremte investorer, forblir de fleste nøkkelministeriene i hendene på det bredt sentrumsorienterte HDZ, «[som] vil sikre at det ikke blir store endringer i økonomisk politikk i den kommende perioden,» ifølge Wienerinstituttet for internasjonale økonomistudier.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
