Tyrkias politiske landskap er i endring etter at opposisjonen sikret en overraskende seier over president Erdogan i de siste lokale valgene.
I en overraskende vending under søndagens lokale valg i Tyrkia, led president Tayyip Erdogan og hans islamistorienterte parti, AK Parti (AKP), et betydelig nederlag, som signaliserer en gjenoppblomstring av opposisjonen og bekrefter Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu som presidentens fremste utfordrer. Ifølge Reuters, med de fleste stemmene talt opp, ledet Imamoglu med 10 prosentpoeng i ordførerkampen i Istanbul, Tyrkias største by. Hans parti, Det Republikanske Folkepartiet (CHP), beholdt samtidig makten i Ankara og vant 15 andre ordførerposter landet over.
Dette valget markerer det verste nederlaget for Erdogan og AKP i deres over to tiår lange regjeringstid og kan tyde på en endring i det politiske landskapet i et delt Tyrkia. Erdogan omtalte selv valget som et «vendepunkt» i en tale etter midnatt. Nederlaget, som var større enn meningsmålingene hadde antydet, tilskrives blant annet galopperende inflasjon, misnøye blant islamistiske velgere og, spesielt i Istanbul, Imamoglus appell utover CHPs sekulære base.
Imamoglu, som talte til tusenvis av jublende tilhengere søndag kveld, uttalte at «de som ikke forstår nasjonens budskap vil til slutt tape.» Hans seier blir sett på som en melding ikke bare til rivalene, men også direkte til presidenten fra de 16 millioner innbyggerne i Istanbul. Den tidligere forretningsmannen, som startet sin politiske karriere i 2008, regnes nå som en sannsynlig utfordrer til Erdogan i presidentvalget.
Les også: Religiøs renessanse i Tyrkia: En nasjons gradvise forvandling under Erdogan
Erdogan, som selv var ordfører i Istanbul på 1990-tallet, hadde drevet intens kampanje foran kommunalvalget, som analytikere beskriver som en test av både hans egen støtte og opposisjonens levedyktighet. Han erkjente at hans allianse hadde «mistet høyde» over hele landet og lovet å ta grep for å adressere velgernes budskap.
– Hvis vi har gjort en feil, vil vi rette på det, sa han.
Til tross for et sammenbrudd i opposisjonsalliansen som mislyktes i å velte Erdogan i fjor, ble Imamoglu gjenvalgt. Dette illustrerer en kryssing av de dype sosio-politiske skillelinjene som definerer Tyrkias opposisjonelle velgermasse. Ifølge Mert Arslanalp, assisterende professor i statsvitenskap ved Bogazici-universitetet i Istanbul, er dette Erdogans «alvorligste valgnederlag» siden han kom til makten nasjonalt i 2002.
Valget reflekterer også en økonomisk misnøye, med nærmest 70 % inflasjon og en nedgang i økonomisk på grunn av en aggressiv pengepolitisk innstramming, som drev velgere til å straffe AKP. Hakan Akbas, en seniorrådgiver ved Albright Stonebridge Group, bemerket at «økonomien var den avgjørende faktoren» og at «det tyrkiske folket krevde endring, og Imamoglu er nå den foretrukne nemesisen til president Erdogan.»
Imamoglus seier og den politiske dynamikken som nå utfolder seg i Tyrkia, kan føre til en ny æra i tyrkisk politikk, der en revitalisert opposisjon utfordrer det langvarige hegemoniet til Erdogan og AKP.
På kanten av historie og modernitet: Tyrkias uforutsigbare fremtid
