Klimatoppmøtet COP29 i Baku har vedtatt nye regler for global karbonhandel, men reaksjonene er blandede.
Mens avtalen åpner for flere aktører i et mer regulert marked, advarer kritikere mot hastverk og mulige konsekvenser. Dette melder VOA News.
Avtalen markerer et vendepunkt i internasjonale klimaforhandlinger og har potensial til å endre hvordan land og selskaper samarbeider om å kutte utslipp. Samtidig har prosessen bak vedtaket og mulige sosiale og økonomiske konsekvenser skapt splittelse blant deltakerne.
Enighet etter langvarig fastlåsning
Etter flere års forhandlinger har landene under FN-toppmøtet COP29 i Baku blitt enige om nye regler for karbonkredittmarkedet, kjent som artikkel 6.4. Regimet skal regulere handel med karbonkreditter mellom land og selskaper, med FN som tilsynsorgan. Regler for validering, verifisering og utstedelse av kreditter er inkludert.
Et annet alternativ, artikkel 6.2, åpner for bilaterale avtaler, men også her har det vært vanskelig å komme til enighet.
COP29-presidentskapet uttalte at avtalen kan kutte kostnadene for nasjonale klimaplaner med 250 milliarder dollar årlig gjennom grenseoverskridende samarbeid.
– Dette er et gjennombrudd som kan kanalisere ressurser til utviklingsland, heter det i en uttalelse.
Kritikk mot prosessen
Ikke alle deler entusiasmen. Forsker Je-liang Liou ved Chung-Hua Institute for Economic Research påpeker at prosessen denne gangen var annerledes.
– I tidligere toppmøter la tilsynsorganet frem et utkast som landene diskuterte og godkjente. I år godkjente organet sitt eget utkast før COP29 startet, sa Liou til VOA.
Les også: COP29 i Baku: Et klimatoppmøte i skyggen av militarisme og etnisk rensing
Flere land reagerte, inkludert Tuvalu:
– Å vedta beslutninger uten forutgående konsultasjon bryter med prosessen styrt av Parisavtalen, sa representanter til International Institute for Sustainable Development.
Klimaaktivister deler bekymringene:
– Vi må være på vakt, særlig i det globale sør, der mangel på sikring kan føre til overgrep, tvangsflytting og brudd på urfolks rettigheter, advarer Tara Nair van Ryneveld fra SAFCEI.
Hun beskriver karbonhandel som en «falsk løsning» som kan avlede oppmerksomheten fra å fase ut fossile brensler.
Håp om økt inkludering
Til tross for kritikken kan artikkel 6.4 gi nye muligheter for regioner uten FN-medlemskap, som Taiwan.
– Taiwan har vært ekskludert fra bilaterale avtaler, men det utvidede systemet gir større sjanse for internasjonal deltakelse, sier Liou.
Han mener det nye systemet, hvis det etableres neste år, kan styrke klimainnsatsen. Taiwan, som importerer det meste av sin energi, står overfor utfordringer for å nå sine klimamål om 15 prosent fornybar energi innen 2025 og netto nullutslipp innen 2050.
Avtalen kan også bidra til økt global ambisjon, ifølge professor Luca Taschini ved Universitetet i Edinburgh.
– Selv om alle nasjonale mål nås, vil vi fortsatt ikke klare klimamålene uten samarbeid på tvers av grenser, sier han.
Klimatoppmøtet avsluttes 22. november.
