Trumps nye politiske kampanje fokuserer på å bekjempe det han anser som urettferdighet mot hvite, med planer om å endre fundamentale amerikanske likestillingslover.
Donald Trump har lovet å bekjempe det han kaller «anti-hvite følelser» i USA, noe som sannsynligvis vil styrke hans allierte som ønsker å avvikle offentlige og private programmer designet for å bekjempe rasisme og fremme mangfold i amerikansk liv, melder Reuters.
Tidligere president og nåværende presidentkandidat for Det republikanske partiet i 2024, får støtte fra profilerte tilhengere som foreslår at tiltak for å beskytte etniske minoriteter i klasserom, arbeidsplasser og veldedige organisasjoner, også bør omfatte hvite personer.
I et intervju med Time, publisert på tirsdag, uttalte Trump:
– Jeg mener det er en klar anti-hvit følelse i dette landet. Jeg tror ikke det ville være så vanskelig å adressere, ærlig talt. Men jeg synes lovene er veldig urettferdige nå.
Trump spesifiserte ikke eksempler på anti-hvit bias eller politiske tiltak i intervjuet. På sin kampanjeside legger han imidlertid fram flere planer, og noen av hans allierte kommer med detaljerte anbefalinger for hva som bør gjøres dersom Trump gjeninntar Det hvite hus fra Demokraten Joe Biden etter valget den 5. november.
Les også: Kvinnelige velgere i forstedene kan avgjøre Trumps skjebne over abortrettigheter
En av Trumps forslag er å reversere Bidens presidentordre som krever at føderale etater vurderer om marginaliserte samfunn, inkludert etniske minoriteter, LGBTQ-amerikanere og amerikanere fra rurale områder, har tilstrekkelig tilgang til deres programmer. På valgkamparrangementer har Trump lovet å trekke finansiering fra skoler som underviser i kritisk raseteori, et akademisk konsept som sjelden undervises i offentlige skoler, som bygger på premisset om at rasemessig bias er innbakt i USAs institusjoner.
Lynne Patton, en kampanjerådgiver, fortalte konservative aktivist og journalist Laura Loomer at et annet Trump-styre ville nekte føderale midler til alle skoler, selskaper eller veldedige organisasjoner som iverksetter ansettelsespraksiser under programmer for mangfold, likestilling og inkludering, kjent som DEI. Rettighetsforkjempere kritiserer ethvert forsøk på det de kaller «å nekte minoritetsmiljøer likt fotfeste» og hevder at programmene Trump ønsker å avvikle eksisterer for å reversere århundrer med dokumenterte ulikheter.
Gene Hamilton, en alliert av Trump, fortalte Reuters at Justisdepartementets avdeling for borgerrettigheter må sikre at bedriftsprogrammer ment å øke mangfoldet på arbeidsplassen ikke i seg selv er diskriminerende. Han argumenterte for at avdelingen kunne hente sin autoritet delvis fra Seksjon VII i Civil Rights Act fra 1964, som forbyr ansettelses- eller kompensasjonsbeslutninger basert på «rase, farge, religion, kjønn eller nasjonal opprinnelse».
Avdekket: Nye Trump-planer truer Federal Reserves uavhengighet
