eksproprieringer En ny lov om ekspropriasjon er vedtatt i Sør-Afrika. Den skaper uro og fører til uønsket politisk ustabilitet i et land som allerede er sterkt svekket.
Den 23. januar 2025 tok president Cyril Ramaphosa et avgjørende skritt da han undertegnet en omstridt lov om ekspropriasjon av jord. Den blir fremstilt som et tiltak for sosial rettferdighet for å rette opp de store ulikhetene etter apartheid, men har allerede i løpet av få timer reist spørsmål om hvordan den kan påvirke Sør-Afrikas politiske og økonomiske stabilitet. Afrikaanerne (boere), som er etterkommere av europeiske kolonister, føler seg spesielt rammet, noe som skaper et klima av mistillit og økende spenning.
En reform forankret i en smertefull historie
For å forstå rekkevidden av denne loven, må man gå tilbake til arven etter apartheid (1948–1994). Natives Land Act av 1913, fulgt av Group Areas Act (1950), regulerte fordelingen av jord og folkegrupper. Svarte lokalsamfunn levde i bantustaner (autonome eller uavhengige republikker).
Etter den demokratiske overgangen i 1994 har ulike sørafrikanske regjeringer forsøkt å gjennomføre jordreformer, men resultatene har vært begrenset og forsiktige. Under 10 prosent av jorden er omfordelt, langt under forventningene og de stadige løftene fra African National Congress (ANC), som har styrt siden apartheid tok slutt. Denne stillstanden har skapt sinne og frustrasjon, særlig blant venstreorienterte aktivister ledet av Julius Malema og partiet hans, Economic Freedom Fighters (EFF). Den uforutsigbare politikeren har gjentatte ganger oppfordret sine tilhengere til å okkupere boernes jord ulovlig, noe som har forsterket sosiale og rasemessige spenninger, samtidig som han har brukt rettssakene mot seg som en politisk talerstol.
Spøkelset etter Zimbabwe hviler over denne loven
Afrikaanerne, hvite bønder som nedstammer fra de første europeiske nybyggerne på 1700-tallet, mener at denne reformen utgjør en direkte trussel mot deres eksistens. De frykter et utfall tilsvarende det i Zimbabwe, der en radikal jordreform innført av president Robert Mugabe tidlig på 2000-tallet førte til kollaps i landbruket, ekstrem inflasjon og en humanitær krise. Denne hendelsen er fremdeles et slående eksempel på risikoen ved ekspropriasjon og feilslått omfordeling, og ingenting tyder på at Sør-Afrika har nok bønder til å drive jorden med moderne metoder.
Les også: Mulige islamist-forbindelser i Sør-Afrika
De frykter et lignende utfall som i Zimbabwe, der en radikal jordreform vedtatt av president Robert Mugabe tidlig på 2000-tallet førte til kollaps i landbrukssektoren, ekstrem inflasjon og en humanitær krise.
Noen bønder frykter dessuten en økning i angrep mot gårdene sine, som de siste ti årene har blitt hyppigere. Den innflytelsesrike organisasjonen AfriForum hevder at over 4 000 bønder er drept i løpet av dette tiåret og kaller det et «folkemord» rettet mot den afrikaanske folkegruppen. Sør-Afrikas regjering avviser denne betegnelsen, selv om den erkjenner at volden er alvorlig.
Nylig skapte en annen lov, signert av regjeringen, stor strid. Den såkalte Bela-loven begrenser bruken av afrikaans i skolen betydelig. Afrikaanske interessegrupper mener at dette er et kulturelt angrep på deres folk og at hensikten er å begrense deres plass i regnbuenasjonen.
Ingonyama Trust, et mulig fremtidig stridstema?
Loven Cyril Ramaphosa undertegnet, tar sikte på å utvide forståelsen av «offentlig interesse» til å omfatte omfordeling av jord og mer rettferdig tilgang til naturressurser. Reformen erstatter en lov fra 1975 og åpner i de fleste tilfeller for en «rettferdig og rimelig» erstatning, men tillater også unntak for jord som anses ubrukt eller forlatt. ANC omtaler reformen som en «fremtidsrettet forandring» i tråd med Frihetserklæringen fra 1955, som slår fast at «jorden skal deles av dem som dyrker den».
Et annet stridspunkt gjelder Ingonyama Trust, som kontrollerer nesten 30 prosent av landarealet i KwaZulu-Natal. Det kan utløse sterke etnisk-politiske spenninger i denne provinsen. Stiftelsen ble opprettet like før de første allmenne valgene i 1994 for å verne om zuluenes områder mot omfordeling. Den ledes nå av zulukongen Misuzulu kaZwelithini og genererer store inntekter. Kongen nekter å avgi jord og står dermed imot ANC, som vil presse ham til å oppheve den hemmelige avtalen som ble inngått mellom monarkiet og Nasjonalpartiet (NP), opphavet til raseskillet. Irritert over denne innblandingen i hans kongelige rettigheter, har han søkt støtte hos ytterliggående afrikaanergrupper, som gleder seg over en fornyet allianse mellom to grupper som tidligere sto mot hverandre under kolonitiden. Dette øker de politiske og etniske spenningene ytterligere.
En samlet opposisjon
Reformen blir heftig bestridt av alle opposisjonspartier. DA (Democratic Alliance), det største opposisjonspartiet og nåværende medlem av samlingsregjeringen (GUN), samt AfriForum, planlegger å ta saken til retten og hevder at loven er grunnlovsstridig. De får støtte fra Freedom Front, et annet parti i samlingsregjeringen som representerer afrikaanernes interesser. På sosiale medier raser debatten. Facebook-siden til Orania, en afrikanerenklave som anklages for å fremme hvitt separatistisk tankegods, har vært gjenstand for en voldsom diskusjon mellom «hvite» og «svarte». Begge parter står på sitt, noe som tyder på at forsoningen mellom folkegruppene fortsatt er mislykket. Cape Independence Partys konto på X har oppfordret folk til å «si farvel til Sør-Afrika» og fremmer tanken om løsrivelse ved å skille Cape-provinsen fra resten av landet.
Les også: Presidentens kontor: India og Sør-Afrika kan bidra til rettferdig fred i Ukraina
Overraskende nok har også Julius Malemas EFF rettet kritikk mot reformen og mener at den er … utilstrekkelig. Ifølge dem vil kun jord med lav verdi eller begrenset avkastning bli omfordelt, noe som svikter forventningene til svarte sørafrikanere. EFF påpeker at det blir enkelt for grunneiere å gå rettens vei for å bestride ekspropriasjoner, slik at de som ønsker å overta jorden til slutt må gi opp. Det ferske uMkhonto weSizwe Party (MK Party) til tidligere president Jacob Zuma, som overrasket mange i parlamentsvalget i 2024, fordømmer også loven og hevder at den «beskytter interessene til dem som fortsatt nyter godt av plyndringen fra kolonitiden og apartheid».
For Julius Malema er denne reformen utilstrekkelig
Selv om undertegningen av loven markerer et vendepunkt i diskusjonen om jordreform i Sør-Afrika, avdekker den igjen de vedvarende spenningene mellom sosial rettferdighet og økonomisk stabilitet. Gjennomføres den med varsomhet, åpenhet og god oppfølging, kan den kanskje bane vei for et mer rettferdig samfunn. Men med mangelfull planlegging eller dårlig styring kan den snarere forsterke etniske og økonomiske motsetninger, og true den sosiale freden og fremtiden til et land som ennå ikke har tatt et endelig oppgjør med sin rasehistorie.
