En kommentar under en budsjetthøring i den russiske Dumaen har vekket til live en gammel og høyst uventet debatt: Er den folkekjære figuren Cheburashka egentlig jødisk?
Under en høring 13. november, om finansieringen av en nasjonal leketøykonkurranse, hevdet komitéleder Andrei Makarov at Cheburashka «kom i en kasse med appelsiner» – og derfor måtte være israelsk jøde.
– Husker dere hvor Sovjetunionen fikk appelsiner fra? Det var bare ett land. De kom fra Israel. Cheburashka er jødisk, han kom i en kasse med appelsiner, sa Makarov.
Andre representanter påpekte at Sovjet også importerte sitrus fra Spania og Marokko, men Makarov avviste dette. I virkeligheten importerte Sovjetunionen appelsiner fra flere land, inkludert Israel.
Uttalelsen spredte seg raskt på russiske sosiale medier – og nådde helt frem til Israels konsulat i St. Petersburg.
Israelsk konsul: – Skaperen var selv jødisk
Israels generalkonsul Ran Gidor minnet i et intervju med RIA Novosti om at den ikoniske dokken ble skapt av Leonid Shvartsman, som selv var sovjetisk jøde.
– Uten tvil har denne figuren blitt en kulthelt i Israel, for å si det metaforisk gjorde han aliyah da han kom hit med bølgen av sovjetisk emigrasjon, sa Gidor, før han la til en spøk:
Les også: Antisemittismens skygge i Europa 🔒
– Den eneste måten å fastslå arven hans på er vel å sjekke om han er omskåret og om han holder kosher.
Samtidig spøkte brukere på nettet uhemmet, men bak humoren ligger en debatt som har pågått i flere år.
Cheburashka som kulturelt symbol
Den dypere debatten startet allerede i 2018, da forsker Maya Balakirsky Katz hevdet at Cheburashka symboliserer en «levende og aktiv jødisk kultur» i animasjonsstudioet Soyuzmultfilm.
Hun skrev at de jødiske skaperne bak serien vevde inn kulturelt materiale som utfordrer påstanden om at jødisk selvutfoldelse var fullstendig undertrykt i sovjetisk populærkultur.
Oransjene spiller en viktig rolle. Jaffa-appelsiner var både et nasjonalt symbol i Israel og et ikon for sovjetiske jøder. Cheburashkas uklare identitet – delvis bjørn, delvis appelsin – beskrev hun som gjenkjennelig for mange jøder, som i sovjetiske pass hadde «jødisk» registrert som nasjonalitet.
Balakirsky Katz pekte også på Cheburashkas avvisning fra dyrehagen som et bilde på sovjetiske jøders erfaringer: De ble formelt sett inkludert, men kunne i praksis stenges ute fra deler av samfunnslivet.
En ny runde i en gammel debatt
At en uskyldig budsjettdebatt endte i en nasjonal diskusjon om Cheburashkas «opprinnelse», viser hvor sterkt figuren fortsatt står i russisk kultur – og hvordan den fortsatt brukes til å diskutere identitet, historie og tilhørighet.
«Matrjosjka-nasjonalisme» og fastlåste konflikter i den post sovjetiske-sfære 🔒
