Ny-paganisme får statlig anerkjennelse i Litauen, med bred støtte fra partier på begge sider av det politiske spekteret.
Litauen, som var Europas siste hedenske kongerike, har nå gitt statlig anerkjennelse til Romuva, en religiøs forening som praktiserer gammel baltisk hedendom. Dette melder BNN.
Litauens Nasjonalforsamling (Seimas) vedtok 12. desember å gi foreningen denne statusen med 64 stemmer for, åtte mot og ti som avsto. Med denne statusen fritas Romuva fra landsskatt, får sosiale rettigheter for sine prester og kan registrere juridisk bindende ekteskap.
Det var hovedsakelig det høyre-liberale Frihetspartiet (Laisvės partija) og LSDP (det sosialdemokratiske partiet i Litauen) som spilte en nøkkelrolle i å fremme vedtaket med kulturelt mangfold og religionsfrihet som ble vektlagt.
Samtidig møtte forslaget motstand fra det konservative og kristendemokratiske partiet, Homeland Union – Litauiske kristendemokrater. Dette partiet uttrykte bekymring for at anerkjennelsen av en førkristen religion kunne svekke landets kristne tradisjon og historiske tilknytning til den katolske kirken.
En før-kristen tradisjon gjenoppstår
Romuva er basert på baltiske tradisjoner som stammer fra førkristen tid og har røtter i en gammel tro som tilba naturens krefter, forfedre og himmelske guddommer som Perkūnas, tordenguden.
Religionens ritualer følger solårets syklus og inkluderer feiringer av solverv og høstinnhøstninger. Organisasjonen utfører tradisjonelle seremonier og arbeider for å bevare og fremme litauisk kulturarv.
Kristningen av Baltikum: Et kapittel med tvang og motstand
Baltiske land som Litauen motsto kristningen lenger enn mange andre europeiske områder. På 1100- og 1200-tallet startet de tyske nordlige korstogene, ledet av Den tyske orden og Sverdbroderordenen, som hadde som mål å underlegge og kristne baltiske stammer.
Litauerne førte langvarige kriger for å bevare sin tro, men ble til slutt tvangskristnet etter harde militære kampanjer.
Danske korsfarere spilte også en viktig rolle i kristningen av Baltikum på 1200-tallet, særlig i dagens Estland og Latvia. Under kong Valdemar Seirers regjeringstid (1202-1241) gjennomførte Danmark flere korstog til de baltiske områdene, som på den tiden ble sett på som «hedenske» av den katolske kirken. Dette skjedde parallelt med Den tyske ordens erobringer i regionen.
Danske korsfareres tilstedeværelse i Baltikum var del av en større europeisk korstogsbevegelse, støttet av paven, som så på de baltiske landene som et nytt «misjonsland» etter de mislykkede korstogene i Det hellige land og Saladins seier etter Slaget ved Hattin i 1187.
Danske konger ønsket også å sikre seg verdifulle handelsruter langs Østersjøen og utvide sitt territorium. Danmark beholdt kontroll over Nord-Estland i over et århundre, men mistet det senere til Den tyske orden på 1340-tallet.
Les også: Litauen tar nye skritt for å styrke sin forsvarssektor
Litauen var det siste hedenske kongeriket i Europa som konverterte til kristendommen, formelt i 1387 under storfyrsten Jogaila. Denne prosessen var imidlertid langt fra fullstendig, og før-kristne tradisjoner overlevde i folkelig kultur og ritualer i århundrer.
Hedensk kultur og tradisjon i Litauen har opplevd en markant oppblomstring etter Sovjetunionens fall i 1991. Under sovjetisk styre ble religiøse praksiser, inkludert før-kristne ritualer, sterkt undertrykt.
Med gjenopprettelsen av Litauens uavhengighet fulgte en kulturell renessanse hvor mange litauere begynte å utforske sine før-kristne røtter som et uttrykk for nasjonal identitet og kulturell arv.
Denne oppblomstringen inkluderer feiringer som Rasos-festivalen, som markerer sommersolverv og er en av de viktigste hedenske høytidene. Festivalen er preget av bålbrenning, sang, dans og ritualer knyttet til naturens fruktbarhet og solens kraft. Tradisjonelle symboler som eikebladkranser og urtemedisin spiller fortsatt en viktig rolle.
Politisk støtte bak anerkjennelsen
Flere politiske partier i Litauen støttet anerkjennelsen av Romuva, inkludert medlemmer av de sosialdemokratiske og liberale fløyene. Politikere som støttet vedtaket pekte på at avgjørelsen styrker minoriteters religionsfrihet og bidrar til å anerkjenne landets kulturelle og historiske arv.
Bevegelsen rundt Romuva har i stor grad vært preget av et kulturelt, historisk og spirituelt fokus, uten sterke politiske undertoner. Organisasjonen har vært opptatt av bevaring av litauiske tradisjoner, ritualer og folklore, og har distansert seg fra ekstreme politiske grupperinger. De har også lagt vekt på inkluderende praksiser som fremhever økologisk bevissthet og åndelig tilknytning til naturen.
(Mens ny-paganisme i enkelte vesteuropeiske land har blitt forbundet med ytre høyre-ideologier, har lignende fenomener vært langt mindre synlige i Litauen. Dette skyldes delvis at baltisk hedendom primært blir sett på som en nasjonal kulturarv, slik som samisk kultur i Norge, snarere enn en ideologisk plattform, journ.anm.)
Kampen for anerkjennelse i moderne tid
I tillegg har moderne kunstnere, forfattere og filmskapere hentet inspirasjon fra før-kristen baltisk mytologi. Dette har bidratt til å styrke en nasjonal fortelling som vektlegger Litauens unike historiske arv.
Flere hedenske grupper, inkludert Romuva, har også spilt en aktiv rolle i å gjenopplive gamle ritualer, bygge helligdommer og organisere offentlige seremonier.
Romuva har lenge kjempet for juridisk anerkjennelse i Litauen. Foreningen hevder at staten tidligere har diskriminert dem ved å nekte formell anerkjennelse, noe som førte til at de brakte saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR). I 2021 avgjorde ECHR at Litauen hadde krenket deres rett til religionsfrihet ved å avslå deres søknad.
– Dette er et viktig skritt for religionsfriheten i Litauen, sa en representant for Romuva etter vedtaket.
Med den nye statusen kan Romuva nå tilby juridisk bindende vielser og har fått rettigheter som tilsvarer andre etablerte religiøse samfunn. For mange er dette også et symbolsk steg mot å anerkjenne landets før-kristne historie og kulturelle røtter.
Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i øst 🔒
