Frankrikes statsminister Michel Barnier har gjentatt Frankrikes motstand mot frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur, og bekreftet at han ønsker å søke en «blokkerende minoritet».
Dette knuser håpet om å få fullført avtalen på det kommende G20-toppmøtet i Brasil, melder Euractiv.
Mens enkelte medier antydet at avtalen kunne bli ferdigstilt innen G20-toppmøtet i Brasil den 18. november, fortsetter Frankrike og landets nye statsminister, Michel Barnier, å motsette seg avtalen, i hvert fall i dens nåværende form.
Forhandlingene om Mercosur-frihandelsavtalen begynte mellom EU og Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay i 1999 og ble enstemmig avtalt i prinsippet i 2019, men aldri ratifisert. Avtalen omfatter over 780 millioner mennesker og vil fjerne om lag 93 % av EUs tollsatser, noe som gjør det til EUs største handelsavtale med hensyn til tollreduksjon.
Barnier og Macron «er for å finne en blokkerende minoritet for å hindre at avtalen blir undertegnet», fortalte Pascal Lecamp fra det liberale MoDem (Renew), som stilte spørsmål til Barnier om saken den 11. september, til Euractiv.
Å finne en måte å blokkere signeringen på er en «prioritet» for Barnier, som er «svært opptatt av speilbestemmelsene», sa Lecamp om Frankrikes langvarige krav om at søramerikanske land må underlegges lignende handelsbyrder som dem knyttet til landbruk eller miljø.
Avtalen er «dobbeltlåst», sa Antoine Vermorel-Marques fra høyrepartiet Les Républicains (EPP), en nær medarbeider av Barnier, til Euractiv.
Med en blokkerende minoritet kunne mandatet som ble gitt til EU-kommisjonen på vegne av medlemslandene, trekkes tilbake, forklarte økonomen og medlederen av den franske Stop CETA-Mercosur-kollektivet Maxime Combes til Euractiv.
Barnier sitt forslag om en blokkerende minoritet «er en utvikling av Frankrikes posisjon, siden Macron aldri har uttrykt det på denne måten», la Combes til.
20 år med blokkeringer
Frankrike har tidligere blokkert avtalen i protest mot den daværende brasilianske presidenten Jair Bolsonaros avskogingspolitikk, og Frankrike inkluderte ikke speilbestemmelsene etter valget av den sosialistiske presidenten Lula ved slutten av 2022.
Likevel har ting utviklet seg, ettersom den brasilianske regjeringen rapporterte om «betydelige fremskritt» i møter med sine europeiske kolleger forrige uke, og vurderer å avslutte forhandlingene «før året er omme», rapporterte Reuters.
På EU-siden har 11 land, inkludert Tyskland og Spania, sendt et brev til EU-kommisjonen hvor de ber om å få fart på diskusjonene, avslørte Financial Times den 6. september.
Les også: Paraguay åpner for Mercosur-handelsavtale med Kina: Har sterke bånd til Taiwan
Motstandere av avtalen, ledet av franske bønder, har siden uttrykt sterk misnøye og oppfordret den franske regjeringen til å ta grep.
Til syvende og sist «er spørsmålet ikke så mye hva den franske regjeringens posisjon er, men om de er i stand til å fremme den», sa Lecamp, som tok initiativ til en parlamentarisk resolusjon mot avtalen som franske lovgivere til slutt vedtok, til Euractiv.
Imidlertid ser det ut til at Frankrikes forhandlingsmakt i EU og internasjonalt har blitt svekket av den politiske krisen som fulgte etter parlamentsvalget i juli. Med ingen partier som har flertall i parlamentet, og med Macrons støttespillere på andreplass i valget, tok den franske lederen 60 dager på å utnevne den høyreorienterte Barnier.
«Hva vil Emmanuel Macron gjøre gitt den svekkede stillingen han er i?» sa en EU-tjenestemann sarkastisk, sitert av Le Figaro.
Likevel er det mulig at «EU ikke vil gå videre uten Frankrike», sa Vermorel-Marques, og la til at Barnier vil forsøke å danne en «blokkerende minoritet».
Hva innebærer en blokkerende minoritet?
Selv om en blokkerende minoritet er mulig, krever EUs regler at en frihandelsavtale som EU-Mercosur-avtalen må ratifiseres ved enstemmig avstemning i EUs råd og godkjenning fra de nasjonale parlamentene.
I praksis kan EU-kommisjonen splitte avtalen for å isolere handelskapitlet (95 % av avtalen) og kun kreve at EU-parlamentet og rådet stemmer over det med kvalifisert flertall – et scenario som kanskje ikke vil falle i avtalenes favør.
Les også: Argentina søker partnerskap med NATO for økt global innflytelse
«Foreløpig har 11 land tydelig gått ut til støtte for avtalen, noe som både er mye og lite, ettersom vi er langt fra et kvalifisert flertall», forklarte Combes, med henvisning til det kvalifiserte flertallet som krever 15 medlemsland som representerer 35 % av EUs befolkning.
Hvis Frankrike fortsetter å stå i veien, slik Barnier håper, er det tvilsomt at en avtale vil bli nådd på G20-møtet i slutten av november, med risiko for en «diplomatisk eksplosjon», spår Combes.
Uansett er ikke partene «klare til å fullføre forhandlingene ennå», som fortsatt pågår, sa en talsperson for EU-kommisjonen til Euractiv.
