Den nye amerikanske sikkerhetsstrategien, publisert i november 2025, markerer en omfattende omlegging av USAs utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske prioriteringer.
Strategidokumentet løfter det vestlige hemisfære til landets fremste strategiske fokus og varsler en tydeligere vektlegging av nasjonal suverenitet, grensekontroll, økonomisk sikkerhet og industriell gjenoppbygging.
Monroe-doktrinen gjenopplives
Strategien slår fast at USA vil gjeninnføre og håndheve en moderne variant av Monroe-doktrinen, omtalt som et «Trump Corollary». Dette innebærer at Washington vil motarbeide utenforliggende makters militære og økonomiske innflytelse i Nord- og Sør-Amerika. USA varsler også en omlegging av den globale militære tilstedeværelsen, der styrker flyttes bort fra områder som vurderes som mindre relevante, og over til trusler i landets eget nærområde.
Dokumentet beskriver målsettingen som en kombinasjon av å rekruttere og utvide – samarbeide tettere med etablerte partnere for å begrense migrasjon, stoppe narkotikaflyt og svekke kartellvirksomhet, samtidig som man bygger nye partnerskap i regionen.
Kina nedprioriteres som militær hovedutfordrer
I motsetning til strategidokumentet fra tidligere administrasjoner omtales ikke Kina som USAs primære trussel. Kina beskrives først og fremst som en økonomisk konkurrent og en aktør som skaper sårbarheter i globale forsyningskjeder.
Strategien erkjenner at Kinas økonomi har tilpasset seg amerikanske tolltiltak, og at Beijing har styrket sin kontroll over produksjonskjeder i lav- og mellominntektsland. USA varsler at relasjonen skal «rebalanseres» med vekt på gjensidighet og vern av amerikanske arbeidere og industri.
Samtidig understrekes det at det fortsatt er viktig å avskrekke en konflikt i Indo-Stillehavet, og at en krig om Taiwan bør forhindres ideelt ved å opprettholde militær overlegenhet. Dokumentet påpeker at det kan bli umulig å forsvare Taiwan dersom allierte i den første øykjeden ikke øker innsatsen betydelig.
Europeisk stabilitet – men mindre amerikansk byrde
USA vurderer Europas strategiske utfordringer som dypere enn militær underfinansiering. Dokumentet peker på fallende fødselstall, svekket kulturell selvtillit og økende politisk fragmentering.
Les også: Når «America First» blir tatt på alvor
Det er et amerikansk mål å bidra til stabilitet og å forhandle fram en «expeditious cessation of hostilities» i Ukraina-krigen. Strategien signaliserer også at Europa må ta hovedansvaret for egen sikkerhet, samtidig som USA avviser en videre utvidelse av NATO som norm.
Mindre fokus på Midtøsten
Etter tiår med krig og konflikt legger strategien opp til en betydelig nedprioritering av Midtøsten. USA fremhever at energisituasjonen har endret seg, at landets partnerskap i regionen er styrket og at trusselen fra Iran er svekket etter israelske angrep og amerikansk militæraksjon i juni 2025.
Dokumentet slår fast at regionen ikke lenger skal dominere amerikansk utenrikspolitikk, men være et område for «partnerskap, vennskap, og investeringer».
Betydelig vekst i innenrikspolitiske prioriteringer
Hele strategien er bygget rundt prinsippet «America First». Dokumentet understreker at masseinnvandring må stoppes, at økonomisk sikkerhet er tett knyttet til nasjonal sikkerhet, og at USA skal gjenreise industriell kapasitet, energidominans og et «Robust Defense Industrial Base».
Strategien beskriver også en ideologisk vending: USA skal ikke lenger forsøke å eksportere demokrati eller sosial endring, men søke «gode relasjoner» også med land som styres på andre måter.
Markerer et tydelig brudd
Det nye dokumentet markerer et fundamentalt skifte fra tidligere strategier, både i tone og prioriteringer. Det er mindre globalt ambisiøst, men langt mer regionalt og økonomisk orientert.
Samlet sett beskriver det en sikkerhetspolitikk som i økende grad kobler USAs globale rolle til innenrikspolitisk stabilitet, kontroll over grenser og gjenoppbygging av statens industrielle og teknologiske grunnlag.
Elbridge Colby, det sanne ansiktet til Trumps utenrikspolitiske strategi?
