Nyheten har igjen satt søkelyset på Tyrkias omdiskuterte forbindelser med jihadistgrupper og islamistisk terrorisme.
Nylig ble Tyrkia rystet av en nyhet som har vekket stor oppsikt. Den tidligere lederen for den jihadistiske gruppen Jaish al-Islam og en person etterlyst med rød melding av INTERPOL, Essam Bouidani, har fått innvilget tyrkisk statsborgerskap. Denne opplysningen ble offentliggjort av Dr. Turhan Çömez[1], et tidligere AKP-parlamentsmedlem og nå medlem av opposisjonspartiet İYİ Parti.
Çömez ansees som en av de mest ærlige og aktive politikerne i det tyrkiske parlamentet, og han er kjent som en idealistisk figur i tyrkisk politikk.
Hvem er egentlig Jaish al-Islam og Essam Bouidani?
Jaish al-Islam er en jihadistisk gruppe som ble spesielt aktiv i utkanten av Damaskus etter utbruddet av borgerkrigen i Syria. Gruppen følger en salafistisk ideologi nært knyttet til Al-Qaida og er kjent for grove overgrep mot sivile, fangeutvekslinger og tidvis samarbeid med vestlig-støttede opprørsgrupper.
Essam Bouidani tok over ledelsen etter at gruppens tidligere leder Zahran Alloush ble drept i 2015. Bouidani er anklaget av både Assad-regimet og flere internasjonale organisasjoner for krigsforbrytelser og terrorhandlinger.
“Den som leker med ild, vil en dag se sitt eget hus brenne ned.”
Hva er Tyrkias påståtte forbindelser til jihadistiske grupper?
Offisielt har Tyrkia aldri erkjent å støtte Nusrafronten (nå kjent som Hay’at Tahrir al-Sham HTS), Al-Qaidas tidligere syriske avdeling. Men virkeligheten på bakken og internasjonale kilder forteller en annen historie.
Les også: Syria overtatt av islamister: En geopolitisk katastrofe i horisonten? 🔒
I flere rapporter som er sendt til FNs sikkerhetsråd, fremgår det at de fleste jihadistiske krigere og våpen som kom inn i Syria, ble fraktet via Tyrkia. Mellom 2013 og 2016 var Tyrkias grenser en kritisk forsyningslinje for våpen, logistikk og fremmedkrigere. Videre, når man ser på kontrollområdene i Syria, er det klart at HTS, altså Nusrafronten, ikke har hatt kontakt med noen aktør utenom det styrtede Assad-regimet og Tyrkia. Det sier seg selv at en gruppe som kjemper mot Assad, ikke får våpen fra Assad.
I tillegg rapporterte The New York Times i 2013 at CIA i samarbeid med Gulf-statene og Tyrkia tillot våpenforsendelser over tyrkisk territorium til syriske opprørere.
“En avtale inngått i mørket, blir avslørt ved soloppgang.”
Nusrafrontens kosmetiske forvandling: Hay’at Tahrir al-Sham (HTS)
I 2016 annonserte Nusrafronten at de offisielt brøt båndene med Al-Qaida og skiftet navn til Hay’at Tahrir al-Sham (HTS). Likevel mener de fleste internasjonale observatører at dette bare var en kosmetisk endring. Både det amerikanske utenriksdepartementet og FN anser fortsatt HTS som en forlengelse av Al-Qaida.
HTS, som vokste opp som en baby i kuvøse bak de tyrkiske observasjonspostene, utviklet seg til en maktfaktor som kontrollerte store deler av Idlib-regionen, og endte opp som en av hovedaktørene i Syria. Denne utviklingen var imidlertid ikke et resultat av en planlagt strategi, men snarere en naturlig konsekvens av kaoset og dynamikken på bakken.
“Et vennskap vunnet gjennom forræderi, ender alltid i nytt forræderi.”
Konsekvensene for dem som leker med terror
Andre land har også valgt å støtte terrorgrupper i fortiden og betalte en høy pris: Pakistan støttet jihadistgrupper i Afghanistan på 1980-tallet, men Taliban og Al-Qaida ble senere en alvorlig trussel mot landet selv. Angrepet på skolen i Peshawar i 2014 er et tragisk eksempel på dette.
Saudi-Arabia støttet den politiske salafismen på 1980- og 1990-tallet. Resultatet var fremveksten av terrorgruppene Al-Qaida og Islamsk stat (IS), som førte til dødelige angrep både i Riyadh og globalt.
Les også: Al-Jolani: Ulv i fåreklær eller ekte forvandling?
USA støttet mujahedin-grupper i Afghanistan under den kalde krigen. Men dette ga senere opphav til Al-Qaida, som stod bak terrorangrepene 11. september 2001.
“Den som varmer en slange ved sitt bryst, vil en dag bli bitt.”
Tyrkias dilemma
Ankara hevder fortsatt at de støtter den “moderate opposisjonen” i Syria. Men på grunn av komplekse forhold på bakken har landet unngått konfrontasjon med radikale elementer, noe som har skapt tvetydige grenser. Tildelingen av tyrkisk statsborgerskap til en jihadistleder som Essam Bouidani viser hvor uklar denne grensen har blitt. Hvor mange flere jihadister som har fått tyrkisk statsborgerskap, er ukjent.
Det er også viktig å nevne at millioner av syriske flyktninger og investorer fra de arabiske gulfstatene har fått statsborgerskap for å støtte AKP ved valg. Dette har ført til at verdien av det tyrkiske passet har sunket betraktelig, og at europeiske land har strammet inn sine visumregler mot tyrkiske borgere. Dårlig økonomi og urettferdig forvaltning forverrer ytterligere situasjonen. Alt dette svekker Tyrkias innenlandske sikkerhet og internasjonale troverdighet i kampen mot terrorisme.
«Hver dør som åpnes for terrorister, stenges for fred, rettferdighet og velstand.”
Sluttnoter
[1] Dr. Turhan Çömez var en gang en nær medarbeider av Erdoğan, men da han ble utsatt for politisk heksejakt I Tyrkia, dro han til Storbritannia. Der praktiserte han som lege i en periode, og da han returnerte til Tyrkia, ble han valgt som parlamentariker for İYİ Parti i valget. Dr. Turhan Çömez dokumenterte familienes og de nærmeste slektningene til Erdoğan sin formue på Isle of Man, som overstiger millionene av dollar.
Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller på alle fronter 🔒
