Norge gikk fra å være verdens rikeste land med mange gode forutsetninger til å bli som Sveits, men er i ferd med å ende opp som Venezuela.
Fra et historisk perspektiv har Norge hatt mange gode økonomiske forutsetninger. Vi som nasjon har utviklet oss fra å være et fattig land som historisk sett var underlagt andre riker som Danmark og Sverige, til å bli et av de rikeste landene i verden.
Den positive utviklingen er ikke bare takket være oljeeventyret som startet i 1969, men også på grunn av vannkraften, som gav Norge og norsk industri en rekke konkurransefordeler og stordriftsfordeler. Tilgang på ren vannkraft har også forsynt norske hjem og norsk industri med miljøvennlig strøm siden minst 1877 da elektrisiteten og strømproduksjon ble etablert i Norge, ifølge NVE.
Men alt er ikke rosenrødt. Norge er det mest forgjeldede landet blant OECD landene med høyest gjeld blant husholdningene, som gjenspeiler et dypere samfunnsproblem, på tross av at vi titulerer oss som «verdens rikeste land». Det er mange årsaker til dette, for det første er vi nordmenn vant med en høy levestandard. Den viktigste årsaken kan være manglende fokus på økonomistyring i skolen, samt en stadig mer forgjeldet stat.
Norsk krone har fått mye oppmerksomhet i mediebildet og blitt hyppig diskutert frem og tilbake på sosiale medier og blant økonomer. I debatter knyttet til hvorfor kronen er blitt så historisk svak, får Norges Bank mye skyld som er til dels riktig. Det er et komplekst bilde, men kombinasjonen av en dårlig finanspolitikk ført av regjeringen med en pengepolitikk hos sentralbanken som har økt styringsrenten og solgt kroner på vegne av Oljefondet (ref. NBIM), er en sterk årsaksfaktor.
Les også: Sentralbanker rapporterer om fremskritt i digitale sentralbankpenger 🔒
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er nok glad for at han ikke tiltrådte i den planlagte stillingen som Norges nye sentralbanksjef før den russiske invasjonen av Ukraina fant sted i 2022.
Samtidig som det finnes et sterkt behov for å styrke forsvaret, legges strategiske avdelinger i Forsvaret ned grunnet bemanningskrise og mangel på militærfaglig kompetanse. Artilleriavdelingen i Nord legges ned, en av de viktigste militæravdelingene som er ment for å støtte infanterister under defensiv krigføring. Nedkutt som følge av dårligere økonomi går utover både forsvarsevnen og forsvarsviljen i befolkningen, der den økonomiske situasjonen preger alle sektorer.
I takt med å ha en økonomi som preges av høy inflasjon, høy reell arbeidsledighet og en oppblåst offentlig sektor, er den sittende regjeringen kanskje Norges mest upopulære noensinne i moderne tid. Alt fra næringslivet til sårbare fattige folk sliter nå i en vanskelig økonomisk tid, så det er med god grunn at regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) stuper på meningsmålingene. Ressurssterke individer og gründere skaper faktisk arbeidsplasser, men mange velger dessverre å flykte landet grunnet en voldsom skattebyrde og en påtvungen uforutsigbarhet. Dette er tragisk, men fullt forståelig.
Dårlig politikk som går utover folk sin privatøkonomi svekker tilliten til politikere, men også forsvarsviljen. Det er mye lettere å skylde på «antistatlige holdninger» som en trussel, når politikere ikke vil stå til ansvar for feilslått politikk. Det stemmer nok at Putin tjener på økt mistillit mot det politiske system, men det er ikke Putin sin feil at regjeringen gjør som den gjør. Markedet har også vist at det er en fallende investeringsvilje blant utenlandske investorer til å investere i Norge, i en tid hvor frisk kapital er sårt trengt.
Vanligvis ville en svak kronekurs styrket eksportnæringen, da valutaen er billigere for utenlandske investorer og bedrifter kan importere rimeligere norske varer. Med unntak av petroleumsektoren, og spesielt statlige selskap, er det nok mange som sliter. Selv blant store shippingselskap, er det en rekke geopolitiske risikofaktorer som også preger eksportnæringen grunnet økte forstyrrelser i forsyningskjedene, med alt fra houthi-angrep til generell ustabilitet i diverse regioner.
Les også: Hva er egentlig geopolitikk? Conflits’ sjefsredaktør gir svar 🔒
Argentina og Chile er også land som har vært preget av dårlig politisk styring og en oppblåst offentlig sektor. Landene har vært fordømt med hyperinflasjon og politisk uro gjennom historien takket være økonomisk og politisk inkompetanse blant alt fra sosialister og fascister som har styrt landet under et korporativt regime fra diverse militærjuntaer gjennom historien.
Argentinas nye president Javier Milei er nå på vei til å gjenreise den argentinske økonomien med kraftige kutt i offentlig sektor og en effektivisering av statlig forvaltning. Landet nyter nå sitt første handelsoverskudd siden 2012 etter mange år med vanstyre. Kanskje Norge kan lære noe av Milei og Argentina?
I en tid hvor visse politikere vil legge ned olje- og gassnæringen, satse på ustabile energikilder og økte offentlige utgifter på ulønnsomme prosjekter, vil til slutt Norge ende opp som et nytt Venezuela. Med en slik næringspolitikk vil man gå fra høy inflasjon til hyperinflasjon, der verdien på krona kollapser fullstendig. Det ironiske er at det er oljekursen som holder liv i krona, men selv Venezuela med sine rike oljeforekomster kunne ende opp med en miserabel økonomisk skjebne grunnet en feilslått og kommunistisk politikk. Dette er faktisk spinnvilt å tenke på da Venezuela er det landet i verden med de største oljereservene.
Vi burde alle støtte pragmatiske og realistiske løsninger som nyttiggjør bruk av fornybare energikilder, så lenge de er effektive, gir økonomiske mening og ikke ødelegger store naturområder. Men olje og gass kan ikke erstattes i den spente geopolitiske situasjonen vi befinner oss inne i nå bare fordi noen politikere vil drive med klimaidealisme på bekostning av alt annet.
Norge har flere forutsetninger for å være en sterkere økonomi enn Sveits, som nyter en av Europas sterkeste valutaer. Selv om svak kronekurs i teorien skulle hjulpet norsk økonomi fra nedgangstider, opplever landet en fallende investeringsvilje. Derfor trengs det kraftig opprydning for å styrke økonomien og satse på ren fornuft. Det trengs derfor en overhaling av offentlig sektor i Norge.
Politikere må lære av dyktige finans- og næringslivstopper slik som Spetalen og Sissener, uavhengig av deres politiske ståsted. Det er tross alt næringsliv, arbeidsfolk og industri som bygger landet, ikke politikere.
