Tiden da Arktis var et geopolitisk lavspenningsområde er over. Norden må samle krefter for best mulig å beskytte sine interesser i en stadig mer geostrategisk viktig region – før eventuelt vi blir presset ut.
Nå som real- og maktpolitikken for alvor er tilbake i internasjonal politikk, blir den geostrategiske betydningen av nordområdene – i takt med at isen smelter – viktigere enn noensinne. Med Trumps nylige uttalelser om Grønland, Islands potensielle sårbarhet og Svalbards delikate geografiske posisjon, står det potensielt enormt mye på spill for de nordiske landene.
Som naturlige arktiske makter i en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet, kan de nordiske landene ikke lenger sverge til gårsdagens sikkerhetspolitiske løsninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Tiden er derfor inne for å tenke nytt – og handle – for å best beskytte de nordiske landenes interesser i en stadig mer urolig periode.
Det finnes nå en bred politisk konsensus i Norden om at økte investeringer i militære maritime kapasiteter er en nødvendighet, men dette må skje i en større nordisk kontekst, og med det større geopolitiske bildet tatt i betraktning: Det er derfor på tide å etablere en permanent pan-nordisk flåte i Nord-Atlanteren og arktiske farvann.
En permanent, pan-nordisk flåte som regelmessig opererer i Grønlandshavet, Norskehavet, Barentshavet og Nordishavet vil kunne tjene flere geopolitiske formål. Den vil sende et tydelig signal til verdens stormakter om at de nordiske landene tar hard sikkerhet på alvor, og at de er beredt til å forsvare sin suverenitet og sine interesser i nordområdene – med militærmakt om nødvendig.
En felles nordisk front i Arktis
De nasjonale nordiske marinene har en rekke begrensninger for hvor slagkraftige de kan være alene, men samlet kan de potensielt utgjøre de en kraft ingen kan ignorere – selv ikke verdens mektigste stater. Økt integrasjon mellom de nordiske marinene vil også fremme effektivitet ved å unngå overlappende militære kapasiteter og sikre maksimal slagkraft per krone investert.
Les også: Lederen for Institut for Strategi og Krigsstudier: – Danmark står i en surrealistisk situasjon 🔒
Som de nordiske landene med størst kontroll over arktiske territorier – og dermed mest å tape i nordområdene – bør Danmark og Norges mariner utgjøre ryggraden i en integrert pan-nordisk flåte. Norge, som både har mest å forsvare og de største finansielle musklene, bør ta hovedansvaret for de investeringene som kreves for å gjøre flåten operativ og slagkraftig.
Selv om Sveriges og Finlands umiddelbare sikkerhetspolitiske fokus ligger i Østersjøen, har de all interesse av å støtte opprettelsen av en slik pan-nordisk atlanterhavsflåte og bør bidra med relevant maritimt militært utstyr. Til og med de nordiske miniputtstatene – Island, Færøyene og Grønland – bør finne sin rolle: Island, som ikke har en militær marine, kan bidra med kystvaktskip eller annet relevant materiell, mens Færøyene og Grønland kan stille med personell.
Geopolitisk nytteverdi
I tillegg til at symboleffekten av nordisk enhet vil være betydelig både blant venner og rivaler, kan en slik fellesnordisk flåte oppnå flere viktige geopolitiske mål. Generelt vil den bidra til å overbevise amerikanerne om at Norden tar deres bekymringer på alvor når det gjelder vilje og evne til å beskytte NATOs nordlige flanke.
Mer spesifikt kan den styrke patruljeringen av grønlandske farvann for å motvirke økt russisk og kinesisk maritim-militær tilstedeværelse i regionen – og dermed svekke Trumps hovedargument for å ville ta kontroll over øya. Flåten vil også ha en avskrekkende effekt mot potensiell russisk aggresjon – ikke bare mot Svalbard, potensielt Norges arktiske Krim, men også i grenseområdene mot Russland i Øst-Finnmark og Nord-Finland.
Den geopolitiske nytteverdien av en felles nordisk flåte er åpenbar. Likevel gjenstår spørsmålet om våre politiske ledere har fremsyntheten og er villige til å ta et så ambisiøst og fremtidsrettet grep. Skal Norden virkelig hevde sine interesser i Arktis – før andre aktører tar ledelsen og i verste fall tvinger oss ut av en stadig mer strategisk viktig del av verden – må vi handle nå!
