Norden og Storbritannia må inngå en ny geopolitisk allianse for økonomisk vekst, entreprenørskap og innovasjon.
I en verden preget av stadig skiftende maktbalanser, geopolitiske spenninger og økonomisk usikkerhet, er det viktig at mindre, men økonomisk sterke land posisjonerer seg strategisk. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – de norske landene – har lenge hatt et nært samarbeid gjennom Nordisk Råd og andre institusjoner. Samtidig har Storbritannia etter Brexit søkt nye økonomiske og diplomatiske allianser.
Tiden er inne for å etablere en ny, strategisk nordisk-britisk allianse, basert på økonomisk samarbeid, innovasjon og entreprenørskap. En slik konstellasjon ville ikke bare styrke regionens konkurranseevne, men også skape en stormakt innenfor teknologi, industri, energi og sikkerhetspolitikk.
Historiske bånd og kulturell likhet
Vi må ikke glemme våre lands historiske forbindelser, hvor vi gjennom flere hundre år har hatt samarbeid og hvor vi er ganske like kulturelt. Vikingtiden knyttet Norden og Storbritannia tett sammen, og senere, gjennom handel og politiske allianser, har våre regioner opprettholdt sterke bånd. Norges handelsavtaler med Storbritannia har historisk sett vært av stor betydning, og både Danmark og Sverige har hatt dype diplomatiske relasjoner med britene.
Denne historiske arven danner et solid fundament for en moderne strategisk allianse. Med dagens geopolitiske situasjon, hvor stormakter som USA, Russland og Kina har sine egne agendaer, og EU har sine egne problemer, må Norge også sette sin egen agenda – sammen med resten av Norden og Storbritannia. Ved å stå samlet kan vi sikre at våre verdier, økonomiske interesser og sikkerhet prioriteres i en verden som stadig endrer seg.
Økonomisk styrke og felles markedsdynamikk
Nordens land og Storbritannia har sammen en samlet BNP på over 4 billioner dollar og representerer noen av verdens mest innovative økonomier. Norge, med sin ekspertise innen energi, shipping og maritim teknologi, kan spille en nøkkelrolle i en slik allianse. Sverige og Finland har sterke teknologiske sektorer, særlig innen telekommunikasjon og forsvarsindustri. Danmark og Island bidrar med bioteknologi, shipping og fiskerinæringer, mens Storbritannia har et av verdens sterkeste finansielle sentre, samt en betydelig teknologisektor.
Les også: Norges teknologiske avhengighet – en sikkerhetspolitisk og økonomisk trussel
En felles økonomisk plattform vil kunne skape et mer integrert marked hvor selskaper i disse landene får lettere tilgang til kapital, arbeidskraft og samarbeidspartnere. Samtidig kan det utvikles en mer enhetlig politikk for risikokapital og investeringer i oppstartsbedrifter, noe som kan fremme entreprenørskap og innovasjon.
Entreprenørskap og kapitaltilgang
En av de største utfordringene for gründere i Norden er tilgangen til risikokapital. Mens Sverige og Danmark har et relativt velfungerende økosystem for startups, sliter Norge med at kapital ofte forblir i eiendom og finansielle instrumenter fremfor å investeres i selskaper med vekstpotensial. Storbritannia, på sin side, har en av Europas mest utviklede venturekapitalmarkeder.
Innovasjon og teknologi
Nordens sterke tradisjon for offentlig-privat samarbeid innen forskning og utvikling kan kombineres med Storbritannias akademiske institusjoner og teknologiklynger. En felles innovasjonsplattform vil kunne akselerere utviklingen av fremtidens teknologier, blant annet innen kunstig intelligens, grønn energi, helseinnovasjon og kybersikkerhet.
Enkelte britiske universiteter, som Oxford, Cambridge og Imperial College London, er verdensledende innen forskning på teknologiske gjennombrudd. Kombinert med nordiske teknologimiljøer, som KTH i Sverige, NTNU i Norge og Aalto Universitet i Finland, kan en slik allianse skape et av verdens fremste forsknings- og innovasjonsnettverk.
Strategisk allianse og geopolitisk betydning
I en tid hvor verdensøkonomien preges av usikkerhet knyttet til Kina, Russland og USA, kan Norden og Storbritannia dra nytte av et tettere samarbeid. EU er fortsatt en viktig handelspartner, men Nordens land har historisk hatt en mer pragmatisk tilnærming til reguleringer og økonomisk frihet enn EU som helhet. Storbritannia, som nå opererer uavhengig av EU, trenger nye handelspartnere for å sikre stabilitet og vekst.
For å styrke samarbeidet mellom Norden og Storbritannia bør fokuset ligge på å utnytte hverandres komparative fortrinn og redusere barrierer for fri flyt av kapital under den eksisterende lovgivningen som stipulert i avtalen mellom EU og Storbritannia gjennom Trade and Cooperation Agreement (TCA).
Storbritannia har en av verdens mest utviklede finansmarkeder, med sterke juridiske institusjoner og en kapitalforvaltning som tiltrekker seg globale investorer. Norden, på sin side, har stabile økonomier, høy innovasjonsgrad og en velfungerende infrastruktur for næringsliv og teknologiutvikling. Ved å koble britisk kapital med nordiske vekstbedrifter kan begge parter dra nytte av økt investering og verdiskaping.
For å redusere barrierene for kapitalflyt kan man:
- Harmonisere finansielle reguleringer der mulig, slik at investeringer mellom UK og Norden blir enklere, for eksempel gjennom gjensidig anerkjennelse av regulatoriske krav.
- Etablere bilaterale avtaler som sikrer forutsigbare rammer for finansielle transaksjoner og investeringer.
- Forenkle tvisteløsning ved å utvikle en klar mekanisme for håndtering av juridiske uenigheter, som respekterer både britisk og europeisk rett.
Les også: Martin Bech Holtes nye bok i lys av Victor Norman, Mises og Hayek
- Styrke samarbeidet innen fintech og digitale løsninger for å skape smidigere og mer effektive finansielle transaksjoner på tvers av landegrensene.
- Ved å bygge bro mellom britisk kapital og nordisk næringsliv kan man skape et mer dynamisk og konkurransedyktig økonomisk samarbeid, samtidig som man opererer innenfor de regulatoriske rammene i EU/EØS.
En sterkere nordisk-britisk allianse vil kunne øke forhandlingsstyrken til disse landene både i handelsavtaler og i globale institusjoner som WTO og IMF. En slik allianse kan også sikre at vi ikke blir en bakgård i EU eller overkjørt av stormaktene.
Forsvar, energisikkerhet og maritime interesser
Russlands økte aktivitet i Europa har gjort det nødvendig for Norden å styrke sitt sikkerhetssamarbeid. NATO-medlemskapet til Sverige, Finland og Norge gjør en slik allianse enda mer naturlig. Storbritannia er allerede en av NATOs sterkeste militærmakter og kan bidra til å styrke den strategiske posisjonen til Norden. Samarbeid innen cyberforsvar, energi- og forsvarsindustri vil være sentrale elementer i en slik allianse.
I tillegg til forsvar og energi er maritime interesser en fellesnevner for denne alliansen. Norge, Storbritannia, Danmark, Island og Finland er alle nasjoner med en kystlinje og har derfor en rekke felles interesser knyttet til skipsfart, fiskeri og energiutvinning til havs. Et felles rammeverk for havsikkerhet, reguleringer for bærekraftig utnyttelse av maritime ressurser og samarbeid innenfor shipping og havvind kan gjøre denne alliansen til en ledende aktør i den globale maritime økonomien.
Videre kan en nordisk-britisk allianse spille en viktig rolle i Arktis, hvor klimaendringer og geopolitiske spenninger gjør ressursforvaltning og sikkerhet stadig viktigere. Samarbeid om infrastruktur, miljøvern og militær tilstedeværelse kan være avgjørende for å beskytte nasjonale interesser i denne strategisk viktige regionen.
Oppsummering
Norden og Storbritannia har en historisk mulighet til å etablere en ny økonomisk og strategisk allianse, som ikke bare vil styrke regionens konkurranseevne, men også skape en geopolitisk motvekt til de dominerende maktene i Europa og verden.
Den nye verdensordenen: USA, Kina og Russland setter standarden – Hvor er Europa?
