Endringer i global politikk og økonomi stiller nye krav til rådgivningsfirmaer. Navigering gjennom disse endringene krever en forståelse av både de nye geopolitiske risikoene og de regulatoriske landskapene.
I en fersk kronikk publisert i Foreign Policy, utforsker Henry Farrell, professor ved the Stavros Niarchos Foundation Agora Institute ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies, og Abraham Newman, professor i regjeringsavdelingen ved Georgetown University, hvordan rådgivningsselskaper som McKinsey har «tråkket inn i et geopolitisk minefelt grunnet endringer i global informasjonsflyt og geopolitisk dynamikk.»
De starter med å beskrive hvordan McKinseys avdeling i Kina ble fanget i politisk kryssild tidligere i år etter å ha gitt økonomiske råd til den kinesiske sentralregjeringen. Dette skapte stor kontrovers og førte til krav fra høytstående republikanske politikere i USA om å utestenge McKinsey fra føderale kontrakter verdt flere millioner dollar.
Forretningsrådgivning og datautveksling over landegrenser var tidligere en relativt uproblematisk affære. Men i dagens klima, hvor både USA og Kina har innført strengere reguleringer og restriksjoner for eksport av data og informasjon, står selskaper som McKinsey overfor nye utfordringer. Disse utfordringene er ikke bare regulatoriske, men også dypt forankret i nasjonal sikkerhet og geopolitisk rivalisering.
Farrell og Newman skriver videre at regjeringer har fått et nytt syn på økonomisk informasjon. De anser det ikke lenger bare som drivstoff for innovasjon og bedre forretningstjenester, men også som potensielle sikkerhetsrisikoer i tilfelle konflikt. Denne varsomme holdningen har ført til at data og informasjon er blitt noen av de mest risikable eiendelene et selskap kan håndtere.
Dette illustreres ytterligere ved razziaer mot konsulentselskaper som Bain og Mintz-gruppen i Kina, som begge opplevde innblanding fra kinesiske myndigheter på grunn av deres detaljerte økonomiske rådgivning og due diligence-undersøkelser. Dette peker mot en voksende bekymring blant kinesiske myndigheter om at nøyaktige statistikker og økonomiske data kan utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
Forfatterne argumenterer med at McKinseys situasjon og andre lignende episoder med andre rådgivningsselskaper signaliserer en betydelig endring fra tidligere. Vi går fra en tid der globalisering innebar markedsutvidelse uten store geopolitiske bekymringer, til en tid hvor globalisering innebærer alvorlige geopolitiske risikoer. Dette paradigmeskiftet fordrer en ny tilnærming til hvordan selskaper samler og håndterer informasjon, og hvordan de navigerer de juridiske og politiske landskapene i de landene de opererer.
I tillegg til geopolitiske utfordringer, må rådgivningsselskapene også forholde seg til økende mistillit og kritikk både fra offentlig og privat sektor. Dette er forankret i en bredere mistro til hvordan store konsulentfirmaer kan påvirke både lokal og internasjonal politikk gjennom deres arbeid med forskjellige regjeringer og store bedrifter.
For å håndtere disse risikoene, må selskaper som McKinsey styrke sin internkontroll og risikostyring. Dette kan innebære alt fra strengere regeloverholdelsesregimer til dyptgående analyser av hvordan og hvor informasjon deles mellom klienter og tjenesteleverandører.
I konklusjonen antyder Farrell og Newman at fremtiden kan bringe ytterligere begrensninger på informasjonsutveksling. Dette vil kreve at internasjonale rådgivningsselskaper, og sannsynligvis også andre informasjonsmeglere, må revurdere sine forretningsmodeller og strategier for risikostyring for å tilpasse seg et stadig mer usikkert og konkurranseutsatt globalt geopolitisk miljø.
Denne utviklingen understreker nødvendigheten av en ny strategisk tilnærming i en verden hvor informasjon ikke bare er en vare, men også et potensielt våpen i internasjonal geopolitikk.
