Operaen spilte en viktig rolle i utviklingen av nasjonalismene i Øst-Europa og i folkenes frigjøring. Langt fra å være en musikkform forbeholdt eliten, hadde den dype røtter i folket. Den er et av de tydeligste eksemplene på hvordan kunst kan få politiske konsekvenser.
I 1815 omstrukturerte Wienerkongressen Europa og bekreftet det østerrikske imperiet under keiser Frans I. Dette riket var en mosaikk av land og regioner, hertugdømmer, grevskap og kongeriker – ulike i opprinnelse, språk, historie og skikker.
I 1848 brøt det ut folkeopprør under «Folkenes vår» i Nord-Italia, Ungarn og Böhmen. Denne bevegelsen uttrykte en gryende bevissthet om den nasjonale identiteten i de regionene og landene som utgjorde imperiet. I 1867 ble det østerriksk-ungarske kompromisset inngått, der representanter fra Østerrike og Ungarn delte makten i det nye dobbeltmonarkiet ved Donau, kalt Østerrike-Ungarn. Fram til første verdenskrig forble imperiet et sammensatt fellesskap av land og regioner, språk, skikker og kulturer.
Kultur og politikk i samspill
I perioden 1848–1900 ser man en tydeligere markering av nasjonale særtrekk og en fornyelse av politikken. De berørte folkene hadde det til felles at de var bærere av en nasjonal kultur, formet gjennom århundrer, som fungerte som støtte for deres identitet [1]. Denne nasjonale kulturen kom blant annet til uttrykk i musikken, som ble et viktig politisk redskap – et middel til å vekke nasjonale følelser ut fra et felles kulturgrunnlag.
Operaen ble særlig sentral som uttrykk for «nasjonal musikk» og som et bidrag til nasjonsbyggingen. Komponistene brukte historie, myter, nasjonalromaner, helter og folkeminne for å formidle følelsen av et nasjonalt eller patriotisk budskap – og dermed forsøke å påvirke opinionen. I habsburgernes rike hadde mange byer et operahus som fungerte som sentrum for byens kulturelle og sosiale liv [2].
I Italia: Mester Verdi
I 1848 startet Risorgimento (som på italiensk betyr «gjenfødelse» eller «oppstandelse»), den nasjonale bevegelsen som til slutt førte til at kongene av huset Savoia samlet den italienske halvøya. Giuseppe Verdi (1813–1901) var en engasjert komponist og en av arkitektene bak opprettelsen av kongeriket Italia. Forkortelsen av hans navn – V.E.R.D.I. for Vittorio Emanuele Re D’Italia – ble et symbol og samlingsrop for patriotene.
Les også: Italias nasjonsbygging 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
