Produksjon og salg av narkotika er ikke den viktigste faktoren bak vold i Latin-Amerika. De politiske årsakene er mer avgjørende enn de som er knyttet til narkotikahandel.
I motsetning til en altfor utbredt overfladisk forståelse, er forholdet mellom kriminalitet (særlig knyttet til narkotikahandel) og terrorisme langt fra enkelt. For å kunne forklare hvilken innvirkning narkotikahandel har på vold generelt og terrorisme spesielt, må man derfor først gjøre opp status for forskningen på feltet, før man går videre til å analysere noen trekk ved den latinamerikanske virkeligheten.
De kompliserte forholdene mellom kriminalitet og terrorisme
Spørsmålet om forbindelsen mellom kriminalitet og terrorisme har en viktig plass innen forskningen på terrorisme (institusjonalisert i den engelskspråklige verden under betegnelsen terrorism studies)[1]. Det finnes derfor en omfattende litteratur og noen solide arbeidshypoteser på området. Vi kan raskt se bort fra det uklare begrepet «narkoterrorisme», som hovedsakelig hører hjemme i den polemiske debatten, og hvis intellektuelle giftighet (samt betingelsene og motivasjonene for at det ble tatt i bruk, særlig i USA) har vært påpekt i snart tre tiår[2]. Det hindrer likevel ikke at begrepet dukker opp igjen med jevne mellomrom, inkludert blant europeiske intellektuelle, for å krydre kommentarer om kampen mot narkotikahandel.
Når det er sagt, og basert på dagens kunnskapsnivå, kan tre foreløpige konklusjoner trekkes om forholdet mellom kriminalitet (her hovedsakelig representert ved ulovlig narkotikahandel)[3] og terrorisme forstått som en særskilt (og kommunikativ) form for hovedsakelig politisk vold[4].
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
