Cubas økonomiske og politiske krise intensiveres, og stiller spørsmål ved effektiviteten av USAs langvarige sanksjonspolitikk. Hvordan kan Washington utforme en ny strategi som adresserer både politisk uro og regionale sikkerhetshensyn?
I en tid der politisk uro preger globale nyhetsstrømmer, diskuterer Latin-Amerika-spesialistene Scott B. MacDonald og Georges Fauriol i National Interest, behovet for en robust og gjennomtenkt amerikansk politikk overfor Cuba. Deres analyse belyser hvordan det autoritære regimet under president Miguel Díaz-Canel, støttet nølende av Kina og Russland, navigerer i farvann preget av økonomisk vanstyre og korrupsjon. Dette, kombinert med mer enn et halvt århundre med amerikanske sanksjoner, har ført Cuba til et kritisk punkt der politisk omveltning synes uunngåelig.
Denne situasjonen er ytterligere forverret av samtidige kriser i regionen, slik som i Haiti og Venezuela, samt utfordringer knyttet til innvandring og grensekontroll som direkte berører USA. Disse faktorene gjør det stadig vanskeligere for Washington å holde Cuba utenfor sin utenrikspolitiske agenda.
Den historiske konteksten er også betydelig. Etter den kalde krigen har Cuba-politikken ofte vært preget av embargotiltak og sanksjoner, men uten en klar overordnet strategi. Dette har etterlatt et vakuum der hardt diplomatisk arbeid har manglet. MacDonald og Fauriol argumenterer for at mens slike restriktive tiltak har en plass i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, kan de ikke erstatte en egentlig politikk eller strategi.
Les også: Pengemangel lammer dagliglivet på Cuba
Analytikerne viser til hvordan den demokratiske siden av amerikansk politikk har vært mer åpen for å forbedre relasjonene med Cuba. Obama-administrasjonens forsøk på å normalisere forholdet med Cuba førte til viktige, om enn kortsiktige, åpninger. Men en mangel på langsiktig strategisk tenkning og politisk oppfølging har satt begrensninger for varige forbedringer i de bilaterale forbindelsene.
Under Trump-administrasjonen fikk forholdet en dramatisk forverring, da Kina så Cuba som en brikke i et større geopolitisk spill. Dette førte til en ny runde med innstramninger i forholdet mellom de to landene.
Analysen avslutter med et blikk på de nåværende utfordringene og muligheter for Biden-administrasjonen, som står overfor forventninger om å gjenoppta en mer engasjert tilnærming til Havana. En slik politikk kunne potensielt åpne for amerikanske næringslivsinteresser og mildne spenninger, noe som ville være til fordel både for USA og den cubanske befolkningen.
Fra Venezuela til Cuba: Historien om USAs feilslåtte sanksjonspolitikk
