Hva er forskjellen på å ha en mening og å ha kunnskap? I vår mediehverdag viskes grensene stadig mer ut.
Sumantra Maitras kommentar av Douglas Murray problematisering av hva hvem som får ordet i podcastdebatter er opplysende fordi den – også – viser at ens argumenter er styrt av det man vil oppnå: Gjennomslag for egne synspunkter. Da kan fremstillingen bli skjev.
Murray sa ikke at Rogan burde invitere eksperter. Han problematiserte forskjellen mellom vår alles rett til å ytre oss og dele våre meninger i ulike fora og akademisk kunnskap tuftet på forskning og studier over mange år. Murray hevdet at Rogan i egenskap av vert har ansvar for hvem han inviterer og gir ordet i en av verdens mest populære podcaster.
Les også: – Der Reagan ville trukket seg tilbake, nøler ikke Trump
En komiker kan selvsagt lese seg opp på konflikten på Gaza og Hamas’ terrorangrep, og ha meninger om det, som så deles. Men det er ikke det samme som etterprøvde, årelange studier om det samme temaet.
Publikums utbytte og tillit avhenger av flere faktorer enn kunnskapen i de meningene som presenteres. Vi blir påvirket av at folk er gøyale, pene, frekke etc. Det gjør oss ukritiske, men ikke minst er vi late. Det tar mye tid å sette seg inn i et saksfelt; forskning, studier, kildebruk m.m. Tid de fleste gladelig benytter til noe annet.
Velstandsutviklingen i Vesten har gjort oss bedagelige på nær sagt alle områder, også intellektuelt; det er deilig at noen tenker og mener for oss … Så kan vi synes at vedkommende er sjarmerende gøyal og spennende, men det er neppe det beste grunnlaget for egne meninger …?
