De siste årene har Den europeiske union innført økonomiske sanksjoner. Selv om hensiktene kan være gode, skaper en praktisering uten personsikring urettferdigheter og angrep på rettsstaten.
Å knekke Russland ved å ramme økonomien. Det var målet med de økonomiske sanksjonene EU innførte etter Moskvas invasjon av Ukraina. Selv om hensikten kunne være god – få Russland til å gi etter, få slutt på krigen og la retten seire over makten – har den konkrete iverksettingen av sanksjonene skapt systemer av urett, særlig ved at de er blitt brukt mot personer uten direkte tilknytning til Vladimir Putin og hans politiske system. Dermed trer EU ut av rettsstatens område, som unionen ellers sier at den beskytter og forsvarer. Det gir motstanderne dens – først og fremst Russland og dets støttespillere – argumenter.
Sanksjoner i alle retninger uten skille
Etter invasjonen av Ukraina reagerte EU raskt og kraftfullt. På under tre uker ble over 1 400 personer sanksjonert. Målet var å tvinge Russland til å stanse krigen ved å blokkere økonomien og legge press på Putins nærmeste. Sanksjonene er derfor av to typer: sektorielle og personlige.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
