Offentlig krisehÄndtering kan lÊre av privatsektorens smidighet.
Regningen for naturkatastrofer blir hĂžyere for hvert Ă„r. I 2024 opplevde USA 27 katastrofer med kostnader pĂ„ over Ă©n milliard dollar hver, til sammen 182,7 milliarder amerikanske dollar â det fjerde dyreste Ă„ret som er registrert.
Globalt, nÄr man inkluderer ringvirkninger og Þdeleggelser av Þkosystemer, koster katastrofer nÄ 2,3 billioner dollar Ärlig. OgsÄ hyppigheten har Þkt: I USA har gjennomsnittstiden mellom milliardkatastrofer falt fra 82 dager pÄ 1980-tallet til 19 dager det siste tiÄret. Ressursene er presset. Reaksjonsevnen er overbelastet.
Planeten, ser det ut til, beveger seg raskere enn regjeringer klarer Ă„ reagere.
Privatsektoren har stĂ„tt overfor lignende press i Ă„revis. Markedsforstyrrelser oppstĂ„r stadig raskere; kunders forventninger endres over natten; teknologiske omveltninger gjĂžr gĂ„rsdagens sannheter irrelevante. Bedrifter som overlever â og lykkes â gjĂžr det ved Ă„ omfavne det konsulenter kaller «total virksomhetsfornyelse»: kontinuerlig omstilling, raske reaksjonstider, organisatorisk smidighet og evne til Ă„ mobilisere alle mot et felles mĂ„l.
Disse prinsippene virker pÄfallende relevante for katastrofehÄndtering. SpÞrsmÄlet er om stater, med sine ofte byrÄkratiske og politisk trege systemer, kan lÊre av dem.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kinas megademning i Tibet truer Himalayas Ăžkosystem og politiske stabilitet đ
