Offentlig krisehåndtering kan lære av privatsektorens smidighet.
Regningen for naturkatastrofer blir høyere for hvert år. I 2024 opplevde USA 27 katastrofer med kostnader på over én milliard dollar hver, til sammen 182,7 milliarder amerikanske dollar – det fjerde dyreste året som er registrert.
Globalt, når man inkluderer ringvirkninger og ødeleggelser av økosystemer, koster katastrofer nå 2,3 billioner dollar årlig. Også hyppigheten har økt: I USA har gjennomsnittstiden mellom milliardkatastrofer falt fra 82 dager på 1980-tallet til 19 dager det siste tiåret. Ressursene er presset. Reaksjonsevnen er overbelastet.
Planeten, ser det ut til, beveger seg raskere enn regjeringer klarer å reagere.
Privatsektoren har stått overfor lignende press i årevis. Markedsforstyrrelser oppstår stadig raskere; kunders forventninger endres over natten; teknologiske omveltninger gjør gårsdagens sannheter irrelevante. Bedrifter som overlever – og lykkes – gjør det ved å omfavne det konsulenter kaller «total virksomhetsfornyelse»: kontinuerlig omstilling, raske reaksjonstider, organisatorisk smidighet og evne til å mobilisere alle mot et felles mål.
Disse prinsippene virker påfallende relevante for katastrofehåndtering. Spørsmålet er om stater, med sine ofte byråkratiske og politisk trege systemer, kan lære av dem.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kinas megademning i Tibet truer Himalayas økosystem og politiske stabilitet 🔒
