Napoleon var ikke bare et militærstrategisk geni, men også en strateg innen konservativ og rasjonell statsøkonomisk pengeforvaltning.
Kort tid etter den franske revolusjonen i 1789 kom en periode med hyperinflasjon som varte frem til 1796. En periode på 7 år med økonomisk kaos under terrorveldet. På denne tiden var Napoleon general for den franske artilleriavdelingen. Frankrike var preget av økonomiske kriser før revolusjonen, grunnet krigene mot Storbritannia som skrapte statskassen for penger og la ytterligere skattepress på det franske folk.
Franske myndigheter, som var styrt av et revolusjonært råd, førte en kaotisk pengepolitikk som førte til hyperinflasjon i kjølvannet av en allerede brukket økonomi. Den franske revolusjonsregjeringen finansierte offentlige utgifter nesten utelukkende gjennom utstedelse av Assignats, som i utgangspunktet var statsobligasjoner støttet av konfiskert kirkegods og kongelige eiendommer (Biens nationaux). Disse ble solgt for å skaffe inntekter for både krigskassa og revolusjonsstyret.
De instruerte lokale myndigheter til å benytte en samlet prisindeks for å minimere volatilitet i valutaen, restrukturere statsobligasjoner og andre former for offentlig gjeld i «assignats» eller kontanter. Assignats var opprinnelig ment som statsobligasjoner, men utviklet seg etter hvert til å bli brukt som sedler for å hindre en likviditetskrise. Disse ble også brukt for å lette noe av den økonomiske byrden som fulgte Ancien Régime og utgifter fra kong Ludvig XVIs regjering.
Det var først under Napoleons styre og hans omfattende økonomiske reformer at Frankrikes økonomi og statsfinanser kom seg på fote igjen.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
