Meldingsapper som Telegram og WhatsApp opplevde plutselige forstyrrelser i Russland, noe som vekker mistanke om myndighetenes økte kontroll av digitale plattformer.
Den 21. august opplevde brukere over hele Russland betydelige forstyrrelser i tilgangen til flere populære meldingsapper, inkludert Telegram og WhatsApp. Ifølge rapporter fra det statlige nyhetsbyrået Tass var det russiske mobilnettverk og IP-adresser som ble spesielt rammet, noe som førte til at tjenestene var utilgjengelige i flere timer. I tillegg til Telegram og WhatsApp, ble også andre populære kommunikasjonstjenester som Skype, Facebook Messenger, Discord og Steam påvirket av forstyrrelsene, skriver IntelliNews.
Russiske myndigheter var raskt ute med å forklare at forstyrrelsene skyldtes et massivt DDoS-angrep som angivelig var rettet mot landets mobiloperatører. Denne forklaringen ble imidlertid møtt med skepsis, spesielt fra digitale rettighetsaktivister som hevder at forstyrrelsene kan ha vært en planlagt test fra myndighetene for å undersøke muligheten for å stenge ned meldingsappene på landsbasis. Mange spekulerer i at dette var en prøvekjøring for å vurdere statens evne til å kontrollere internettkommunikasjon, spesielt krypterte meldingsplattformer som har vist seg å være utfordrende for autoritære regimer.
Les også: Kinas hemmelighet for å kontrollere internett
Historisk sett har krypterte meldingsapper som Telegram vært en torn i øyet på autoritære regimer i det tidligere Sovjetunionen. Disse plattformene har gjort det mulig for massedemonstrasjoner å organiseres på tvers av statens mediekontroll, ofte med stor suksess. Et spesielt fremtredende eksempel er de massive demonstrasjonene i Minsk sommeren 2020, der Telegram-kanalen Nexta spilte en sentral rolle i å koordinere protestene mot president Alexander Lukasjenkos påståtte valgfusk. Denne hendelsen tydeliggjorde hvordan krypterte meldingsapper kan fungere som et kraftig verktøy for opposisjonsgrupper, til tross for myndighetenes forsøk på å hindre kommunikasjon.
Konflikten mellom Telegram og russiske myndigheter har dype røtter. I 2018 nektet Telegrams grunnlegger, Pavel Durov, å etterkomme kravene fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB om å overlevere krypteringsnøklene til appen. Dette førte til at de forsøkte å blokkere Telegram i Russland, men Durov viste seg å være teknologisk overlegen. Ved å skifte servere klarte han å holde tjenesten i drift, til tross for myndighetenes omfattende forsøk på å stanse den. Til og med myndighetenes eget nettsted ble ved en feiltakelse blokkert i prosessen.
Til slutt, etter to års mislykkede forsøk, ble Kreml tvunget til å gi opp sine forsøk på å blokkere Telegram. Som en del av en bredere politisk omdreining, vedtok Dumaen en lov som avsluttet myndighetenes forsøk på å hindre tilgangen til appen. En av hovedgrunnene til dette var at mange Duma-deputater selv benyttet Telegram og verdsatte plattformens personvern, samt den tekniske umuligheten for FSB å lese deres meldinger.
Til tross for denne tilsynelatende avklaringen, har Kreml fortsatt å investere i ny teknologi som kan blokkere flere sosiale medietjenester samtidig. I juli 2024 ble hastigheten på YouTube for eksempel betydelig redusert etter at Kremls krav om å fjerne enkelte innlegg ikke ble møtt. Denne hendelsen viste at myndighetene fortsatt er opptatt av å begrense tilgangen til visse digitale plattformer, noe som igjen vekker bekymring for fremtiden til Telegram og andre meldingsapper i Russland.
Flere eksperter og analytikere, intervjuet av mediene The Bell og Forbes, antyder at forstyrrelsene kan ha blitt utløst av en stor feil i systemene for trafikkovervåking, som er installert av mobiloperatørene for å overholde loven om «suverent internett». Denne loven gir myndighetene større kontroll over landets internettinfrastruktur, noe som kan forklare hvorfor meldingsappene ble spesielt rammet. Det er også de som påpeker at denne typen forstyrrelser har blitt sett tidligere, for eksempel under antisemittiske opptøyer i Dagestan og protester i Bashkiria.
Les også: Massivt dataangrep mot Kursk-regionen under Ukrainas fremrykning
Flere observatører mener at denne gangen kan forstyrrelsene ha vært en test for å blokkere Telegram på føderalt nivå, kanskje etter den såkalte «iranske modellen», som innebærer å blokkere all ukjent kryptert trafikk. Hvis dette er tilfelle, kan det markere en ny fase i Kremls forsøk på å begrense bruken av krypterte meldingsapper i landet.
Siden den mye omtalte konflikten med myndighetene i 2018, har Pavel Durov vært forsiktig med å forbedre forholdet til Kreml. Likevel advarer The Bell om at Telegram nå kan være i ferd med å miste sin gunst hos myndighetene. Det blir også påpekt at Durov selv skal ha søkt et møte med Vladimir Putin i Baku, noe som kan tyde på et ønske om å sikre plattformens fremtid i Russland. I tillegg har en nylig vedtatt lov som krever at bloggere med over ti tusen følgere må registrere seg, satt ytterligere press på plattformer som Telegram.
Telegram har hatt en bemerkelsesverdig reise i Russland, særlig etter at appen ble fjernet fra blokkeringslisten i 2020. Med et økende antall abonnenter etter den fullskala militære invasjonen av Ukraina, har Telegram befestet sin posisjon som en av de mest populære meldingsappene i Russland og store deler av det tidligere Sovjetunionen. Samtidig er WhatsApp fortsatt den foretrukne appen i Russland. Til tross for dette, gjenstår det å se hvordan forholdet mellom Telegram og Kreml vil utvikle seg i tiden fremover, spesielt i lys av de siste hendelsene.
