Selv om den forhatte militærjuntaen til slutt faller, kan Myanmars fremtid preges av indre strid, narkotikakriminalitet og ustabile allianser.
I Geopolitikas nylige intervju med den norske Myanmar-eksperten Kristian Stokke forklarer UiO-professoren hvorfor han tror motstandsbevegelsen vil trekke det lengste strået og til slutt komme seirende ut av den blodige borgerkrigen. Etter flere år med fastlåste fronter har opprørsgrupper tatt kontroll over stadig større områder – særlig i nord – og militærjuntaen virker mer presset enn på lenge.
Men et nederlag for juntaen betyr ikke nødvendigvis at landet vil finne fred. Opposisjonen er svært fragmentert, og utover en felles enighet om at militæret må fjernes fra makten, har de ulike gruppene vidt forskjellige interesser og fremtidsvisjoner for Myanmar. Hvis juntaen faller, kan det i verste fall utløse en ny bølge av konflikt mellom landets mange etniske grupper.
Samtidig utgjør narkotikaøkonomien en stor og ofte oversett del av krigen. Myanmar er blant verdens største produsenter av opium og syntetiske stoffer som metamfetamin, og flere av de væpnede gruppene – både allierte og fiender av regimet – er tungt involvert i smugling og ulovlig handel.
Så: Kommer juntaen til å tape, og hva skjer i så fall med den lukrative narkoøkonomien? I dette intervjuet, kommer den anerkjente Myanmar-eksperten Adam Benna, redaktør i Democratic voice of Burma, kommer med sine betraktninger om sitasjonen i det konfliktfylte landet.
– Det er en følelse av at opposisjonen, etter nær et halvt Ã¥r med skiftende utvikling pÃ¥ slagmarken, til slutt kan gÃ¥ seirende ut av borgerkrigen i Myanmar. Kan du oppsummere hva som skjer i feltet?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
