Ny studie avslører at russisk propaganda retter seg mot strategisk viktige områder i Øst-Europa.
Russland bruker et nettverk av nettsteder til å spre desinformasjon i europeiske land som er særlig viktige for Kremls interesser, viser en fersk studie fra American University i Bulgaria, melder EuroNews.
Ifølge studien har tidligere sovjetrepublikker og Balkan-land blitt hovedmål for det som kalles Pravda-nettverket – en samling av nettsteder som i 17 år har spredd russiskvennlig propaganda.
– Seks av de ti mest utsatte landene har viktig energiinfrastruktur som kobler Russland til det europeiske markedet, heter det i rapporten.
Moldova, Latvia og Estland på topp
Studien analyserte over 640 000 publikasjoner fra desember 2024 til mars 2025, og fant at over halvparten av desinformasjonen var rettet mot en håndfull land i Øst-Europa og Balkan – til tross for at disse utgjør en liten del av Europas befolkning.
Moldova, Latvia og Estland er de mest uforholdsmessig rammede, etterfulgt av Serbia og Armenia. Også Litauen, Georgia, Slovakia, Bulgaria og Tsjekkia havner blant de ti mest utsatte.
– Mønsteret tyder på en koordinert kampanje, ikke tilfeldig medieaktivitet eller organisk interesse fra publikum, skriver forskerne bak studien.
Grenseland mellom øst og vest
Spesielt for Moldova pekes det på geografisk og politisk sårbarhet. Landet ligger mellom Ukraina og EU-medlemmet Romania og har sterke historiske bånd til Russland, samtidig som det fikk kandidatstatus til EU i 2022.
– Moldova representerer en grense mellom øst og vest og har indre spenninger mellom pro-europeiske og pro-russiske krefter, heter det i analysen.
Les også: Mediealarm: Sentral-Europa rystes av russisk desinformasjon
Balkan som bakdør til Europa
Sophia Freuden fra prosjektet American Sunlight Project sier at Russland historisk har brukt både militær og digital innflytelse for å utvide sin makt.
– Det vi ser i det digitale rommet er en forlengelse av den russiske tradisjonen for territoriell ekspansjon, sa hun til EuroVerify.
Ifølge Freuden ser Moskva på Balkan som en historisk innflytelsessfære og som en inngangsport til EU.
– Mange balkanske land er allerede EU- eller NATO-medlemmer, eller ønsker å bli det. Derfor er de også en mulighet for Russland til å få inn desinformasjon i et ellers lukket informasjonsrom, forklarte hun.
Narrativer som splitter
Desinformasjonen handler ofte om Ukraina-krigen og forsøker å framstille Russland som tvunget inn i konflikten av USA og NATO. Samtidig brukes pandemien og vaksineskepsis til å undergrave vestlig tillit.
– De forsøker også å styrke separatistiske og høyreekstreme strømninger for å skape splittelse og motstand mot EU, sier Freuden.
– Et splittet Europa er langt lettere å påvirke enn et samlet.
Hvordan kan landene forsvare seg?
Freuden mener nøkkelen ligger i utdanning og bred samfunnsinnsats.
– Både barn og voksne må få opplæring i hvordan de kjenner igjen og unngår falsk informasjon. Uten denne bevisstheten står befolkningen sårbar, advarer hun.
Hun mener også at stater må satse mer på egne institusjoner og støtte sivilsamfunnsorganisasjoner i kampen mot utenlandsk påvirkning.
Hvordan Russland- og Kina-tilknyttede aktører bruker OpenAI til å spre desinformasjon
