Med en historie preget av militær dominans og økonomiske problemer, står Pakistan nå ved et veiskille som krever dyptgripende reformer og strategisk omtenksomhet.
I en analyse publisert av EurasianTimes, kartlegger journalisten R. C. Ganjoo de alvorlige problemene som fortsetter å plage Pakistan siden landets opprettelse i 1947. Disse problemene, som omfatter både militær innblanding i politikken og en skrantende økonomi, har kastet lange skygger over landets potensial for fremgang og velstand.
Ganjoo argumenterer for at den vedvarende dominansen til militæret i politiske saker har erodert rettsstaten og svekket landets institusjoner, noe som truer den overordnede politiske stabiliteten. «Militærets grep om makten, til tross for periodiske overganger til sivil styring, har formet landets politikk, påvirket valg og til og med orkestrert statskupp for å hevde sin autoritet,» skriver Ganjoo.
Denne langvarige militære dominansen har også medført en deflasjon av demokratiske institusjoner, svekket sivil autoritet og bidratt til en kultur av ustabilitet og usikkerhet. Videre har militærets forhåndsbeskjeftigelse med politiske saker avledet ressurser og oppmerksomhet fra sosioøkonomiske utfordringer, og vedvarende en syklus av underutvikling.
Les også: Taliban 2.0: Ny æra eller gamle løgner?
For å bekjempe militær innblanding i politikken, har pakistanske politikere satt i gang en omfattende reformagenda som har som mål å styrke demokratiske institusjoner, beskytte borgerrettigheter og fremme sivil overlegenhet. Imidlertid forblir utfordringene formidable.
På den økonomiske fronten har Pakistans underskudd, drevet av overdreven offentlig og forsvarsutgifter kombinert med utilstrekkelig inntektsgenerering, bidratt til makroøkonomisk ustabilitet. Ganjoo påpeker at «med konsentrerte anstrengelser, prøver Pakistan å overvinne disse utfordringene og tegne en bane mot bærekraftig utvikling, demokratisk konsolidering og inkluderende velstand.»
Samtidig utgjør terror en alvorlig utfordring for Pakistan, som i stor grad har blitt forverret av militærets tidligere politikk. Ganjoo bemerker at etter Talibans overtakelse av Afghanistan, har det vært en oppblomstring av terrorisme. Terrorgrupper som Tehrik-i-Taliban Pakistan (TTP) og Islamsk stat i Khorasan provinsen (ISKP) er nå bedre utstyrt og mer organisert, og utgjør en økt risiko for både nasjonal og regional sikkerhet.
Denne gjenoppblomstringen av terrorisme er ikke bare et spørsmål om nasjonal sikkerhet, men også et resultat av militærets tidligere beslutninger om å bruke religion for politiske formål og statsstøttet jihad i Afghanistan og Kashmir, noe som ikke bare radikaliserte samfunnet, men også oppmuntret religiøse ledere til å forkynne jihad og danne væpnede grupper.
Som Ganjoo konkluderer, står Pakistan ved et kritisk veiskille. Landet må ta avgjørende skritt for å adressere disse dyptgående problemene – fra reformer i militær og politisk innblanding til effektive tiltak mot terrorisme – for å sikre en tryggere, mer stabil og fremgangsrik fremtid.
Dynamitt ved Durand: Taliban og al-Qaida presser på Pakistans dørstokk 🔒
