Argentinas president Javier Milei har vedtatt et omfattende hastedekret som gir etterretningsagenter nye og kontroversielle fullmakter.
Opposisjonen advarer mot at landets etterretningstjeneste kan utvikle seg til et politisk maktapparat, melder MercoPress.
President Javier Milei har utstedt et såkalt nød- og hastedekret (DNU) som omorganiserer Argentinas etterretningssystem. Reformen gir feltagenter utvidede fullmakter, inkludert adgang til å pågripe personer, noe som har utløst sterk kritikk fra opposisjonen.
I den nye strukturen plasseres Statens etterretningssekretariat (SIDE) øverst i hierarkiet. Tjenesten skal nå rapportere direkte til Presidentens generalsekretariat, som ledes av Karina Milei, presidentens søster.
Kan pågripe personer
Dekretet gir etterretningsagenter rett til å pågripe personer i flere situasjoner. Dette gjelder blant annet når de beskytter bygninger, eiendeler eller personell, ved åpenbare lovbrudd eller dersom det foreligger en rettslig kjennelse.
Agentene får også adgang til å bruke makt for å stanse eller avverge angrep som kan sette etterretningsoperasjoner i fare.
– Agentene skal straks varsle føderale sikkerhetsstyrker etter en pågripelse, heter det i dekretet.
Kritikere mener likevel at endringene flytter SIDE i retning av det de omtaler som et politisk politi.
Sentraliserer etterretningen
Ifølge regjeringen er reformen ment å rydde opp i overlappende strukturer og samle både militær og sivil etterretning under én ledelse. Som del av omleggingen avvikles Nasjonaldirektoratet for strategisk militær etterretning.
Dets oppgaver overføres til forsvarssjefens stab, med mål om å sikre en mer samlet strategi.
Les også: Milei i intervju med britisk avis: Argentinas krav på Falklandsøyene er ikke til forhandling
Regjeringen har også valgt å skille mellom cyberetterretning og cybersikkerhet. Overvåking og offensiv aktivitet på nett forblir under SIDE, mens beskyttelse av digitale systemer legges til et nytt, desentralisert Nasjonalt senter for cybersikkerhet.
Utvider motetterretning i staten
Reformen legger stor vekt på det som omtales som sikkerhetstiltak mot etterretningstrusler i hele statsapparatet. Ledere for alle offentlige etater blir ansvarlige for å gjennomføre disse tiltakene.
Flere analytikere mener dette i praksis gjør staten til en omfattende motetterretningsstruktur.
– Dette kan utvikle seg til en slags megastruktur for motetterretning, advarer kritikere.
Tett samarbeid med USA og Israel
Omorganiseringen peker også i retning av tettere samarbeid med etterretningstjenestene i USA og Israel. Regjeringen beskriver den nye modellen som mer samordnet og moderne, tilpasset det den kaller globale trusler med høy intensitet, som cyberkrigføring og organisert kriminalitet.
Ifølge argentinske medier vil den tverrpolitiske kontrollkomiteen for etterretning utfordre dekretet. Særlig trekkes mangelen på klare grenser for hva som kan klassifiseres som hemmelig informasjon frem som problematisk.
Regjeringen avviser kritikken og mener reformene er nødvendige for å gi presidenten rask og pålitelig strategisk etterretning, og for å rydde opp i et system preget av tiår med uklar ansvarsdeling.
Alliansen mellom libertarianere og populister – et ideologisk blindspor 🔒
