Monterrey i nordlige Mexico er blitt en industriboomtown for det amerikanske markedet. Samtidig fylles lufta av tungmetaller og skadelige utslipp som innbyggerne mener ødelegger helsa.
Monterrey-området med 5,3 millioner innbyggere har i dag den verste luftkvaliteten i noen storby i Mexico, USA eller Canada. Ifølge en studie har byen dobbelt så mye forurensning som Los Angeles – og på de verste dagene er Monterrey blant byene i verden med mest skitten luft, skriver The Guardian.
– Du må nesten spørre: Hvordan er det mulig at vi ikke kveles? sa miljøaktivisten Aldo Salazar, som først forsto omfanget da han gikk i fjellene rundt byen og så smogteppet ligge som en grå bolle over dalen.
Boomtown for USA – og resirkuleringshub for avfall
Byområdet har firedoblet seg siden 1990 og er blitt en motor for eksport til USA. Rundt 90 prosent av salget går nordover, til en verdi på minst 46 milliarder dollar i 2024 (om lag 466 milliarder kroner). Monterrey produserer alt fra traktorer og glasskopper til sjokoladekjeks – og tar imot farlig avfall og skrapmetall fra amerikanske bedrifter.
– Monterrey betaler en pris for å være altfor aggressiv i jakten på utenlandske investeringer, sa Rafael Fernández de Castro ved University of California San Diego.
– Denne forurensningen vil gi et voldsomt slag mot folkehelsa, og kostnadene vil spise opp de kortsiktige gevinstene, la han til.
Tunge metaller over tettbebygde nabolag
Undersøkelsen viser at rundt 60 prosent av luftforurensningen kommer fra industrien: metallverk, glass- og sementfabrikker, energianlegg og et raffineri. Flere av de største utslippene skjer midt i tettbygde arbeiderstrøk.
Bedrifter i Monterrey rapporterte i snitt 1.979 kilo giftig bly i lufta per år mellom 2021 og 2023 – mer enn alle selskaper til sammen i mange amerikanske delstater. Enkelte anlegg rapporterer også utslipp av kreftfremkallende kadmium og arsen på nivåer som sjelden finnes så nær store byer i USA.
Zinc Nacional, som resirkulerer stålstøv fra USA, er blant de største arsen-kildene. Selskapet bestrider at utslippene er så høye og hevder at de faktiske utslippene er «betydelig lavere».
Et bransjeorgan, Instituto para la Protección Ambiental de Nuevo León, mener dessuten at tallene bare bør brukes som trender, fordi noe av forurensningen fanges opp i filtre.
Les også: Gen Z-protester i Mexico endte i kaos: Over 100 politifolk skadd og 20 arrestert
Barn, skoler og syke pasienter
Konsekvensene merkes allerede på helsa. En studie fra delstaten Nuevo León anslår at små, skadelige partikler i lufta bidrar til så mange som 2.500 dødsfall i året i Monterrey-regionen.
– Vi puster inn en kapsel av gift over hele storbyområdet, sa Guadalupe Rodríguez, som leder de offentlige barnehagene. Hun anslår at barna har fem gode og 15 dårlige luftdager i løpet av en skolemåned.
Etter at en tidligere avsløring viste tungmetallforurensning rundt Zinc Nacional, fikk hun satt i gang blytesting av hundrevis av barnehagebarn.
Advokaten Ricardo González mener staten svikter sitt ansvar for å beskytte folk, etter at moren hans ble alvorlig lungesyk etter 30 år i et nabolag omkranset av tungindustri.
– Myndighetene unnlater å garantere lovlig, fysisk og materiell sikkerhet for befolkningen, sa han.
– Ved å la dette skje, åpner de i praksis for at folk blir forgiftet.
Politisk press – men dyrt å flytte fabrikkene
Mexicos miljøminister Alicia Bárcena sier regjeringen er klar over problemet og lover skjerpede utslippskrav og bedre kontroll. President Claudia Sheinbaum har varslet at «de beste forskerne» skal kartlegge hvem som forurenser, hvor mye og hvor.
Guvernøren i Nuevo León, Samuel García, har kalt dagens standarder «en skandale» og lovet «nulltoleranse».
Samtidig er løsningene vanskelige, påpeker forskeren Hugo Barrera, som anbefaler å flytte de mest forurensende fabrikkene ut av byen.
Aktivisten Vivianne Clariond – barnebarn av grunnleggeren av et av byens største stålverk – sier hun håper folkelig raseri skal tvinge fram reelle endringer.
– Det vi trenger, er noen som tør å handle, sa hun. – I Nuevo León vil ingen ofre økonomien eller sin politiske kapital.
