Verden har endret seg – men blir Japan hørt?
Det internasjonale systemet befinner seg i dag i et særegent veiskille. Den unipolare epoken etter den kalde krigen er åpenbart over, men noe stabilt erstatningssystem har ennå ikke tatt form. Hva preger dette overgangsrommet? Ukontrollerbar migrasjon som destabiliserer vestlige demokratier, kjernefysisk spredning i ustabile regioner, cyberkrigføring som undergraver statlig suverenitet, og autoritære stater som våpeniserer økonomisk gjensidig avhengighet. Dette er kjennetegnene på vår tids strategiske usikkerhet.
Japan Economic Foundations arbeidsgruppe for fremtidens internasjonale politiske orden beskrev denne omveltningen med stor tydelighet i sine politiske anbefalinger for 2024:
«Russlands invasjon av Ukraina, som startet i februar 2022, har dramatisk endret historiens gang og forvandlet en «fredens epoke» til en ‘krigens epoke’. Det som er særlig bemerkelsesverdig, er at dette rystet grunnmuren i en internasjonal orden basert på ‘rettsstatens prinsipper’, og omformet den til en orden der militær makt – særlig atomvåpen – inntar en sentral plass.»
Dette skiftet skaper særlige utfordringer for Japan, et land hvis etterkrigsvelstand nettopp ble bygget på den regelbaserte ordenen som nå er under press. Som arbeidsgruppen påpekte: «Japan, som landet som har hatt størst utbytte av det systemet for global fred og velstand som statene møysommelig har bygget opp gjennom de siste 80 årene siden andre verdenskrig, forventes å yte et betydelig bidrag til å gjenreise det.»
Men for å kunne bidra på denne måten må Japans stemme bli hørt – og det er her utfordringen blir akutt.
Les også: Japans vei mellom USA, Kina og den nye geoøkonomien 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
– Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒















