Jesuittsenter rammet av spionasje – ny lov gir hæren kontroll over data og identitetssystemer
Etterforskere ved det jesuittdrevne menneskerettighetssenteret Centro Prodh i Mexico hevder de har blitt utsatt for spionasje og forfølgelse siden de begynte å etterforske militærets rolle i forsvinningen av 43 studenter i Ayotzinapa i 2014.
Nå advarer senteret mot en ny lovpakke som kraftig utvider den meksikanske statens overvåkningskapasitet, ifølge det jesuittiske magasinet America Magazine.
Pegasus-skandalen og militær spionasje
Ifølge Citizen Lab og New York Times ble Centro Prodh rammet av avansert spionprogramvare, trolig Pegasus, som kobles til den israelske leverandøren NSO Group. Spionasjen skjedde parallelt med senterets arbeid for familiene til de 43 savnede studentene – og midt i konfrontasjoner med hæren, som nektet å samarbeide med etterforskere og trosset presidentens ordre om innsyn i militærarkivene.
Tidligere president López Obrador nektet for all statlig spionasje, men kritiserte Centro Prodh offentlig over 30 ganger under sine daglige pressekonferanser.
Lovpakke gir staten uinnskrenket tilgang til persondata
Frykten har blusset opp igjen etter at kongressen i Mexico vedtok en rekke lover om etterretning, sikkerhet og befolkningsdata. Lovene utvider hærens fullmakter og gir adgang til et sentralisert biometrisk register, kalt CURP – et nytt obligatorisk ID-system som lagrer fingeravtrykk og ansiktsdata.
– Denne lovpakken mangler sivile kontrollmekanismer, sier María Luisa Aguilar, ny direktør ved Centro Prodh. – Den kobler identitet til hverdagsaktivitet, og alt er tilgjengelig for myndighetene – både sivile og militære.
Les også: Mexico innfører obligatorisk biometrisk ID for alle innbyggere
CURP kreves nå for tilgang til offentlige tjenester og for mange kommersielle transaksjoner. Private selskaper må daglig oppdatere databaser med helsedata, bankinformasjon og telekomdetaljer. Det kreves ingen rettsordre for tilgang.
Menneskerettighetsaktivister og prester angrepet
Kritikere omtaler lovverket som “Ley Espía” (spionloven). Lovene følges av dommerreformer og masseutskifting av rettsvesenets ledelse – inkludert høyesterett – via folkeavstemning med lav oppslutning og sterk dominans fra regjeringspartiet Morena.
Jesuitter og biskoper har tidligere blitt angrepet av López Obrador etter at to prester ble drept i 2022. Samtidig er Mexicos nasjonale datatilsyn blitt lagt ned, og kritikere frykter at nye lover skal brukes til politisk kontroll, ikke sikkerhet.
– Dette handler ikke om trygghet, men om makt og overvåking av kritikere og menneskerettighetsforkjempere, sier aviskommentator Diego Petersen Farah.
Bekymring for videre militarisering under Sheinbaum
Aguilar mener Sheinbaums regjering viderefører flere av Obradors autoritære trekk, selv om tonen er blitt roligere. Hun peker på at regjeringen først åpnet dialog med familiene til Mexicos titusenvis av forsvunne etter funn av en massegrav nær Guadalajara – og at den nye loven om forsvunne personer ble vedtatt uten reell konsultasjon.
– Denne prosessen viser ikke et ønske om å forstå omfanget av krisen, sier hun. – Det mangler vilje til å bygge reelle løsninger på menneskerettighetsutfordringene.
Centro Prodh og Den meksikanske jesuittprovinsen fortsetter å etterlyse sivile kontroller og rettssikkerhet – i et land som ifølge kritikerne forvitrer under en ny bølge av digital autoritarisme.
Sjokkerende funn i Mexico: Massegraver og krematorier fra brutalt narkokartell
