Etter 14 års arbeid og nær 5 milliarder dollar i investeringer står dette enorme prosjektet, drevet frem av den etiopiske regjeringen, som et møtested for flere lands interesser. Det inngår i en spesiell kontekst der flere land er avhengige av Nilen, og illustrerer den geopolitiske betydningen som i dag knytter seg til energispørsmålet.
Energi som regionalt maktinstrument
Med innvielsen av Renessansedammen har Etiopia fått et viktig fortrinn: en vannkraftkapasitet som overgår landets eget behov. Ved å omgjøre overskuddet til eksportbar elektrisitet får Addis Abeba et nytt diplomatisk pressmiddel. Å levere energi til Kenya, Sudan eller Djibouti betyr å bygge avhengighetsforhold og å slå fast sin rolle som regional motor. På et kontinent der energimangel fortsatt hemmer veksten, blir elektrisitet et verktøy for å projisere makt.
Det innestengte maktparadokset
Men denne ambisjonen møter en grunnleggende utfordring: Etiopia har vært innestengt uten kyst siden Eritreas uavhengighet i 1993. For en stat med over 120 millioner innbyggere og uten direkte tilgang til havet, må hver eksport passere gjennom naboenes velvilje. Mangelen på kystlinje oppleves som en strategisk sårbarhet, særlig nå når elektrisitet blir et nytt maktredskap. GERD (Grand Ethiopian Renaissance Dam) fremhever denne motsetningen: å produsere i stor skala gir bare mening dersom man fritt kan transportere ressursene til utenlandske markeder.’
Les også: Geopolitikk ved Tårens port: Israel og Rødehavet 🔒
Rødehavet – en livsviktig korridor
Derfor har tilgangen til Rødehavet blitt et uttalt geopolitisk mål for Etiopias president Abiy Ahmed. Djiboutis havner håndterer allerede det meste av Etiopias handel, men til en pris som anses som uforholdsmessig høy og med nær total avhengighet. Å gjenfinne en suveren korridor — mot Assab i Eritrea, Berbera i Somaliland eller Port Sudan — ville bety å bryte dette grepet. I regjeringens visjon kan strømmen fra GERD brukes som et forhandlingskort: i bytte mot energi få framforhandlede avtaler om havkorridorer. Elektrisitetsdiplomatiet blir dermed tett knyttet til jakten på maritim tilgang.
Et eksistensielt og konfliktfylt spørsmål
«Etiopias søken etter tilgang til Rødehavet er et spørsmål om overlevelse», sa Etiopias president Abiy Ahmed i 2023 fra talerstolen i parlamentet, og understreket hvor livsviktig det er å gjenopprette en vei til havet. Bak ordene ligger en overbevisning: uten maritim åpning holdes økonomisk vekst og regional innflytelse tilbake.
Men kravet skaper uro hos nabolandene, særlig Egypt, som allerede er imot GERD og har klaget saken inn for FNs sikkerhetsråd. Eritrea er også bekymret og opptatt av å bevare suvereniteten over sine havner. I et område der stormaktenes interesser møtes — Kina, USA, gulfstatene — får Etiopias vilje til å gjøre sin energimakt om til maritim tilgang en stor strategisk betydning, med potensial til å endre maktbalansen på Afrikas Horn.
