27. juli, 2024

Litauens urokkelige stand: En modig utenrikspolitikk mot Kinas tvangsmakt 🔒

Share

Utforsk Litauens dristige utfordring av Kinas økende makt, som avdekker de strategiske og prinsipielle grunnlagene bak en unik utenrikspolitikk. Litauen står som et lysende eksempel på mod og prinsippfasthet i møtet med globalt press og geopolitiske utfordringer.

Som et lite land som ikke skyr unna å utfordre større stormakter, har Vilnius bevist at det er en urokkelig forsvarer av sine verdier og strategiske interesser overfor Beijing. Dette til tross for at de har vært på mottakersiden av Beijings kreative straffemetoder – økonomisk, diplomatisk og politisk. Dette står i skarp kontrast til mange andre europeiske land, inkludert Norge, som har latt seg kue av Beijings trusler om negative politiske konsekvenser og økonomiske straffetiltak, og dermed ikke har stått fast ved sine verdier.

Et markant eksempel på dette er den ydmykende avtalen Norge måtte inngå for å normalisere forholdet til Beijing etter at Nobelkomiteen tildelte den politiske dissidenten, menneskerettighetsaktivisten og demokratiforkjemperen Liu Xiaobo Nobels fredspris i 2010.

Margarita Šešelgytė

I dette grundige intervjuet, som strekker seg over to deler, med Margarita Šešelgytė, dykker vi inn i Litauens uredd og prinsippfast tilnærming i møte med Kinas økende maktbruk og tvangsdiplomati. Videre setter vi denne tilnærmingen opp mot strategiene til andre europeiske nasjoner i deres forhold til Kina. Šešelgytė, som innehar en professorstilling ved Vilnius Universitet og står i spissen for Instituttet for Internasjonale Relasjoner og Statsvitenskap, regnes som en av verdens ledende eksperter på Litauens utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I første del (denne delen) blir Litauens fryktløse holdning fremhevet. Landet har med stolthet stÃ¥tt fast ved sine verdier, til tross for ulike økonomiske og diplomatiske straffereaksjoner fra Kina. Dette modige skrittet fulgte etter Litauens avgjørelse om Ã¥ Ã¥pne «Det taiwanske representasjonskontoret i Litauen» i november 2021, en handling som tydelig viser landets standpunkt om Ã¥ prioritere prinsipper over press.

Den andre delen fokuserer på hvordan andre europeiske land, inkludert Norge, har vist en mer tilbakeholden holdning når det gjelder å forsvare sine verdier. Dette skjer i lys av Kinas økende tendens til å ty til økonomiske, politiske, og diplomatiske straffetiltak mot de europeiske nasjonene som fører en utenrikspolitikk som ikke er i tråd med Beijings ønsker. Denne forskjellen i respons vitner om et spenn i europeisk utenrikspolitisk tilnærming til Kina.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Les mer

Siste nytt