Kinas diplomatiske balansegang mellom støtte til Iran og opprettholdelse av forbindelser med Israel reflekterer en dypere strategi som søker å maksimere sin innflytelse i Midtøsten.
Under Mao styre var Kina en sterk offentlig kritiker av Israel og offisiell diplomatisk kontakt mellom landene var ikke-eksisterende. Til tross for mangelen på formelle diplomatiske bånd, fantes det likevel indirekte kontakt og en viss grad av samarbeid på forskjellige områder. For eksempel engasjerte Israel og Kina seg i hemmelige våpensalg og militært samarbeid på 1970- og 1980-tallet. Disse samhandlingene ble holdt diskrete på grunn av de politiske følsomhetene og de potensielle konsekvensene fra arabiske land og andre allierte.
Etter at Deng Xiaoping tok over makten, og Kina gradvis åpnet opp mot omverdenen, begynte den diplomatiske isfronten sakte men sikker å tine. Israel og Kina opprettet diplomatiske forbindelser i 1992, og siden den gang har forholdet sakte men sikkert blitt mer omfattende over en rekke områder. Det er spesielt innen handel – teknologi og våpenindustrien – hvor forholdet har båret mest frukter.
Over de siste årene, har de bilaterale relasjonene fortsatt å bevege seg i positiv retning. Ikke bare var Israels befolkning lenge en av de som var mest positivt innstilt til Kina i verden, men Netanyahu-regjeringen har i større og større grad også sett østover og økt samarbeidet med Kina innen en rekke områder. Netanyahu besøkte for eksempel Kina i 2013 og 2017, og hadde planlagt et nytt besøk i år.
Men så kom terrorangrepene fra Hamas 7. oktober, etterfulgt av invasjonen av Gaza. Deretter kom det israelske angrepet på det iranske konsulatet i Damaskus 1. april, og senere det iranske missil- og droneangrepet mot Israel 14. april. Disse hendelsene har i praksis medført at resultatene av 30 års nøye diplomatisk arbeid for å forbedre forholdet mellom Kina og Israel har blitt ødelagt over natten. I det politiske etterspillet føler mange i Israel at Kina ikke har gjort nok for å støtte landet etter angrepene. Forholdet mellom landene har derfor ikke vært så anstrengt siden etableringen av diplomatiske relasjoner i 1992.
Så hva er det egentlig som rører seg bak overflatene og definerer forholdet mellom Kina og Israel? Hvordan passer forholdet mellom Iran og Kina inn i det større bildet? Hvordan definerer trekantdramaet Israel-Kina-Iran den geopolitiske utviklingen i Midtøsten? Det er få som kan mer om disse forholdene enn Tuvia Gering. Han er forsker og fremstående Kina-ekspert ved det israelske Institute for National Security Studies (INSS), samt tilknyttet den amerikanske tenketanken Atlantic Council’s Global China Hub.
I et dybdeintervju med Gering over to deler gjør vi et dypdykk ned i de geopolitiske forholdene som driver disse svært komplekse dynamikkene fremover. Intervjuet er delt opp som følger:
1) Hvordan Kina balanserer sitt forhold til erkefiendene Iran og Israel – spesielt i etterkant av angrepet 7. oktober – for å fremme sine egne geopolitiske interesser i konteksten stormaktskonkurransen med USA (denne delen).
2) Hvordan forholdet mellom Kina og Israel har forsuret voldsomt siden 7. oktober.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
