Ny gravlov lar myndighetene fjerne symboler fra serbiske gravsteiner. Serbiske representanter frykter loven er politisk motivert.
Et nytt lovvedtak i det kroatiske parlamentet vekker sterke reaksjoner blant landets serbiske minoritet, skriver EuroNews. Loven krever fjerning av gravsteiner og minnesmerker med symboler eller inskripsjoner fra krigen mellom 1991 og 1995 som kan «stride mot landets konstitusjon» eller oppfattes som støtende.
– Etter okkupasjonen og den fredelige reintegrasjonen, står det fortsatt graver og monumenter igjen med navn og symboler i strid med Kroatias lover, uttalte bygningsminister Branko Bačić.
Loven retter seg særlig mot inskripsjoner reist etter 30. mai 1990 – datoen da Kroatia etablerte sitt første flerpartiparlament og tok et avgjørende steg mot uavhengighet fra Jugoslavia.
Folk kan varsle om gravsteiner
Enhver borger kan nå melde fra om en gravstein eller et minnesmerke som kan være i strid med loven. Hvis en lokal kommisjon finner at den bryter bestemmelsene, må eieren eller de pårørende endre inskripsjonen innen 30 dager – eller betale bøter på mellom 1000 og 5000 euro.
Kommisjonen skal bestå av fem uavhengige medlemmer, inkludert historiker, jurist og kunsthistoriker.
Les også: Økonomi i fokus: Kroatia
Serbisk motstand: – Hva blir neste?
Representanter for det serbiske mindretallet i Kroatia mener loven er ensidig og ekskluderer andre former for støtende symbolbruk, særlig fra kroatiske høyreekstreme grupper.
– Det skapes et inntrykk av at hele Kroatia er pepret med serbiske gravlunder, noe som ikke stemmer, sa parlamentsmedlem Milorad Pupovac fra det serbiske partiet SDSS.
Han kritiserte også at loven ikke rammer symboler fra Ustasha-regimet – den fascistiske kroatiske samarbeidsregjeringen under andre verdenskrig – som også finnes på enkelte kirkegårder og minnesmerker.
– Det finnes folk som lar seg støte av symboler knyttet til Ustasha-ideologien, men de blir ikke nevnt her. Vi støtter at visse krigsminner bør fjernes, men nå frykter vi hva som blir neste, sa Pupovac.
Bakgrunn i borgerkrigen
Kroatia ble uavhengig i 1991 etter kamper med serbiske opprørere støttet av Jugoslavias hær. Serbiske grupper erklærte egen republikk – Republika Srpska Krajina – som ble nedkjempet av den kroatiske hæren i 1995 under Operasjon Storm. Etter dette flyktet majoriteten av den serbiske befolkningen i regionen.
Siden den gang har det serbiske mindretallet sunket til rundt 3,2 prosent av befolkningen, ifølge folketellingen i 2021.
– Det handler om å sikre respekt for Kroatias grunnlov og hindre glorifisering av fiendtlige styrker, sier myndighetene. Men kritikerne frykter at loven bidrar til å åpne gamle sår, heller enn å lege dem, sa Pupovac.
Albania, Kroatia og Kosovo inngår militærallianse – Serbia reagerer
