20. mars, 2026

Krigens evige tilbakekomst 🔒

Share

Krig mellom stater, irregulære konflikter, informasjonskonfrontasjoner, terrorisme eller militære intervensjoner i moralens navn: Det 21. århundret gir inntrykk av en fragmentert og tilsynelatende ny type konflikt. Likevel, bak oppblomstringen av nye begrep og diskurser, følger krigen fortsatt den samme grunnleggende logikken.

Jean-Baptiste Noé

Professor Jean-Baptiste Noé er redaktør i Geopolitikas franske partnerpublikasjon Revue Conflits. Han er ekspert på internasjonal sikkerhet, global geopolitikk og krig som et instrument i internasjonale relasjoner.

I dette intervjuet går han i dybden på hvordan krig er en viktig del av menneskeheten. Hvordan krig har formet – og fortsetter å forme – våre samfunn og internasjonal politikk.

– Har det 21. århundret virkelig oppfunnet nye former for krigføring, eller er vi først og fremst vitne til tilbakekomsten av eldre former for konflikt man trodde var overvunnet?

– Krigen er i bunn og grunn aldri en oppfinnelse. Dens natur forandrer seg ikke, like lite som dens dypere årsaker. Grunnene til at mennesker kriger er i hovedsak de samme til alle tider. Det som, derimot, utvikler seg er teknologien, og den endrer måten man kriger på – altså taktikkene og de operative metodene.

– Det vi har observert de siste tyve årene, er en krig som har den samme naturen overalt, men manifesterer seg på flere måter, det vil si en flerfasettert krig med mange ansikter. På den ene siden er det de klassiske krigene mellom stater, som Ukraina og Russland. Samtidig ser vi geriljakriger, opprør mot opprør, og kontrarevolusjonære konflikter.

– Vi finner også etniske kriger som minner om svært gamle, nesten gammeldagse former for menneskelig konflikt, slik som de som i dag utspiller seg i Sudan eller i Kivu-regionen. Det 21. århundret er derfor en epoke preget av fragmenterte konflikter og sammensatt krigføring. Til disse formene kommer også andre typer konflikt, som økonomisk krigføring eller informasjonskrig, som fullt ut inngår i den moderne krigens virkelighet.

Les også: Russland og digital krigføring – en langvarig konfrontasjon med Vesten 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Kan Iran holde ut i en langvarig krig? 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Tigrane Yégavian
Tigrane Yégavian
Forsker ved det franske senteret for etterretningsforskning (CF2R), han har en mastergrad i sammenlignende politikk med spesialisering i den muslimske verden fra IEP i Paris og en bachelorgrad i arabisk fra INALCO. Etter å ha studert den turkmenske situasjonen i Irak og minoritetsspørsmål i Syria og Libanon, vendte han seg mot spesialisert journalistikk. Han har blant annet utgitt "Armenia i skyggen av det hellige fjellet", Névicata, 2015, "Mission" (medforfatter med Bernard Kinvi), Cerf forlag, 2019, "Østens minoriteter – de glemte i historien" (Le Rocher, 2019) og "Geopolitikken til Armenia" (Bibliomonde, 2019).
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt