1. september, 2025

Klemmen i Tianjin – geoøkonomiens symbol og realitet

Share

Den multipolare verden er ikke lenger en visjon, men en realitet. SCO fremstår som den arenaen der denne nye ordenen får konkrete rammer.

Når statsledere møtes, er symbolikken ofte like viktig som de formelle avtalene. Bildet fra Shanghai Cooperation Organisation (SCO) sitt toppmøte i Tianjin – der Indias statsminister Narendra Modi deler en varm klem med Russlands president Vladimir Putin, mens Kinas president Xi Jinping smilende ser på – er et slikt symbol (Zee Media Bureau, 2025).

For mange fremstår det som en diplomatisk kuriositet. Men sett gjennom en geoøkonomisk linse er dette øyeblikket en markør for et globalt maktskifte. Den varme klemmen er i realiteten et kaldt varsel om at verdensøkonomiens tyngdepunkt forskyves, og at nye allianser formes utenfor Brussel og Washingtons kontroll (Reuters, 2025a).

SCO som geoøkonomisk plattform

SCO ble etablert i 2001 som et sikkerhetsforum mellom Kina, Russland og sentralasiatiske stater. I dag har organisasjonen vokst til å inkludere India, Pakistan, Iran og Belarus. Til sammen representerer dette over 40 prosent av verdens befolkning og en betydelig del av global BNP (Wikipedia, 2025).

Utviklingen viser hvordan SCO har beveget seg fra et regionalt sikkerhetsinitiativ til en bredere geoøkonomisk plattform. Under toppmøtet i Tianjin annonserte Xi Jinping nye initiativer, inkludert en utviklingsbank og en eurasisk energiplattform (AP News, 2025a). Dette var ikke bare retorikk; det markerer et strategisk forsøk på å bygge institusjoner som kan stå som alternativer til IMF og Verdensbanken.

Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒

Symbolpolitikk med reelle konsekvenser

At Modi og Putin deler en klem kan se trivielt ut. Men i geoøkonomisk sammenheng er slike symboler mer enn vennlighet; de signaliserer strategiske valg. Som Hirschman (1945) understreket, kan handel og ressurser brukes som virkemidler i maktpolitikken.
Russland har vendt seg mot øst etter vestlige sanksjoner (Reuters, 2025b). India kjøper olje til reduserte priser, raffinerer den og selger den videre – inkludert til Europa (Reuters, 2025a). Kina har på sin side gjort SCO til en forlengelse av Belt and Road Initiative, og binder sentralasiatiske land tettere til seg (South China Morning Post, 2025).

Dermed er klemmen i Tianjin mer enn en vennlig gest; den bekrefter en geoøkonomisk kontrakt: «Vi handler med hverandre. Vi bygger alternativer til Vesten. Vi setter reglene i vår del av verden.»

Multipolaritet i praksis

Vesten snakker ofte om multipolaritet som en fremtidig mulighet. SCO-landene lever den allerede. India er et eksempel. På den ene siden er landet medlem av Quad-samarbeidet med USA, Japan og Australia, som søker å balansere Kinas makt i Indo-Stillehavsregionen. På den andre siden står Modi i Tianjin side om side med Xi og Putin.

Dette er ikke schizofreni, men pragmatisme. Som Luttwak (1990) formulerte det: geoøkonomi er «krig med andre midler». India trenger energi og råvarer fra øst, men også teknologi og kapital fra vest. Samtidig har Trumps skyhøye tollbarrierer på indiske varer i 2025 bidratt til å dytte India nærmere SCO. USAs trussel- og piskebaserte diplomati kan ha motsatt effekt – ved å styrke Indias motivasjon til å bygge alternative allianser. Kina vet at Indias tilstedeværelse gir SCO legitimitet. Russland vet at SCO gir en livline etter vestlige sanksjoner (Al Jazeera, 2025).

Multipolariteten blir dermed konkret: landene spiller på flere bord samtidig og maksimerer sine geoøkonomiske fordeler.

Tre akser for makt

For å forstå SCOs tyngde må vi se på tre akser: ressurser, infrastruktur og finans.

Ressurser. SCO-landene sitter på enorme reserver av olje, gass og sjeldne jordarter. Dersom de samordnes kan dette brukes som et pressmiddel, på samme måte som OPEC utnyttet oljen på 1970-tallet. Vesten er sårbart fordi fremtidens grønne teknologi er avhengig av sjeldne mineraler fra Eurasia (Stanzel, 2023).

Infrastruktur. Gjennom Belt and Road Initiative og nye jernbanekorridorer bygges alternative handelsruter. Fra Kina til Europa kan varer fraktes på under to uker med tog. SCO-landene investerer også i havner, kraftnett og digitale korridorer som knytter dem tettere sammen (South China Morning Post, 2025).

Finans. Xi Jinping lanserte i Tianjin en utviklingsbank og en eurasisk energiplattform (AP News, 2025a). Disse initiativene understøtter SCOs langsiktige mål om å redusere dollardominansen. Reuters (2025b) fremhevet hvordan Kina og Russland delte en visjon om en ny global orden. Dersom råvarer i økende grad handles i yuan eller rubler, mister Vesten et viktig maktverktøy.

Europa og Norge på sidelinjen

Mens SCO bygger institusjoner for fremtiden, fremstår Europa som handlingslammet. Washington Post rapporterte hvordan Kina søker å bruke vestlige kriser til å samle ledere mot den USA-ledede orden (Washington Post, 2025).
For Norge, som en liten åpen økonomi, er dette særlig utfordrende:

  • Energi: Asia får langsiktige kontrakter på russisk olje og gass, mens Europa betaler en premie for LNG. Norge selger gass til Europa, men vår strategiske posisjon svekkes dersom Asia låser tilgangen til russiske ressurser.
  • Råvarer: Norsk industri er sterkt avhengig av import av kritiske mineraler. Dersom SCO samordner eksporten, vil vår sårbarhet øke.

Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒

  • Shipping: 90 prosent av norsk utenrikshandel går sjøveien. Nye eurasiske transportkorridorer kan delvis omgå våre ruter.
  • Kapital: SCO- og BRICS-land tiltrekker seg investeringer gjennom gunstige vilkår. Norge, med sitt høye skattetrykk, kan tape i kampen om kapital og kompetanse.

Kort sagt: SCO former fremtidens spilleregler mens Europa diskuterer nåtidens fordelingspolitikk.

Den kjølige påminnelsen

Den varme klemmen i Tianjin kan fremstå som et vennlig øyeblikk. Men i geoøkonomisk forstand er den en kald påminnelse om at makten forskyves østover.
SCO kombinerer sikkerhet, energi, handel og finans i én pakke. Det representerer ikke bare samarbeid, men byggingen av en alternativ verdensorden. For første gang siden den kalde krigen ser vi et systematisk forsøk på å etablere parallelle institusjoner til Vesten – med betydelig større økonomiske ressurser enn tidligere.
Europa og Norge står dermed overfor en alvorlig utfordring. Skal vi beholde vår relevans, må vi aktivt posisjonere oss i en multipolar verden. Passivitet betyr marginalisering.

Oppsummerende refleksjon

Klemmen i Tianjin er mer enn en hyggelig gest. Den symboliserer en ny virkelighet der handel, ressurser, infrastruktur og finans blir brukt som maktmidler. SCO er i ferd med å endre den globale orden – fra vestlig dominans til eurasisk samordning.

Som Hirschman (1945) viste, er handel et maktverktøy, og som Luttwak (1990) minner oss om, er geoøkonomi krig med andre midler. Trumps skyhøye tollbarrierer mot India minner oss samtidig om at vestlige sanksjoner og straffetiltak ofte kan virke mot sin hensikt: de kan dytte fremvoksende stormakter enda tettere inn i alternative allianser. Vesten er rett og slett ikke så mektig som det en gang var.

Denne krigen ikke vinnes med våpen og trusseldiplomati alene, men med kontrakter, ressurser og strategiske klemmer.  For Norge betyr dette at vi må heve blikket. Fremtiden formes ikke bare i Brussel eller Washington, men i økende grad i Beijing, Moskva og New Delhi. Den varme klemmen i Tianjin kan bli husket som startskuddet for en ny verdensorden – en der vi ikke lenger sitter i sentrum, men i utkanten.

Referanser

En ny type realisme: Tilfellet SCO 🔒

Glenn Agung Hole
Glenn Agung Hole
Økonomiekspert og -kommentator for Geopolitika. Førsteamenuensis i entreprenørskap, økonomi ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Æresprofessor ved Sarsen Amanzholov East Kazakhstan State University.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt