19. januar, 2025

Kinas satellittrevolusjon: Neste stopp, global dominans

Share

Kina utvider sin tilstedeværelse i rommet med en ny konstellasjon av satellitter, ment å utfordre Starlink og dominere det globale satellittinternett-markedet.

DefenseOne melder at Kina har markert seg som en betydelig aktør innen romindustrien med 67 kommersielle rakettlanseringer i fjor, kun overgått av USA. Landet tar sikte på å utvikle et eget nettverk for satellittkommunikasjon, likt SpaceX’s Starlink, noe en nylig lansering fra Xichang Satellite Launch Center understreker. Denne ambisjonen drives frem av satellittinternettets beviste nytteverdi i konflikter, eksemplifisert ved Ukrainas bruk av Starlink for å motvirke kommunikasjonsutfordringer.

USA og dets allierte, inkludert Air Force og Space Force, har også begynt å implementere lignende teknologi for å forbedre kommunikasjon under krevende forhold. Imidlertid har det oppstått bekymringer rundt påliteligheten av Starlink, spesielt etter rapporter om begrensninger i bruk for ukrainske styrker og inaktive Starshield-tjenester i kritiske områder.

Mot denne bakgrunnen har Kina intensivert sin utvikling av et globalt satellittinternett-nettverk, med ambisjoner om å lansere en konstellasjon som kan tilby bredbåndstilgang nasjonalt og militære fordeler. Lanseringer gjennom 2023 har markert en akselerasjon i prosjektet, selv om det fortsatt er i de tidlige stadier med en forventet operasjonell status i slutten av 2024 eller 2025.

Kinas planer omfatter et nettverk på 12 992 satellitter, som vil møte utfordringer knyttet til frekvens og romlig begrensning i lav-jordbane, samt behovet for teknologisk innovasjon for å administrere et så stort antall satellitter og utvikle kostnadseffektive brukerterminaler. Dette initiativet reflekterer Kinas strategiske mål om å sikre sin tilstedeværelse i rommet, og illustrerer landets besluttsomhet om å utvide sin teknologiske innflytelse globalt.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt