Kina er fast bestemt på å ta igjen sitt etterslep når det gjelder romerobringen og kunnskap om verdensrommet. Flere prosjekter er blitt lansert eller kunngjort av Beijing. Tilstedeværelse på romområdet er et av målene til den nåværende regjeringen.
Den 15. oktober 2024 offentliggjorde Det kinesiske vitenskapsakademiet, Kinas nasjonale romadministrasjon (CNSA) og Kontoret for det bemannede romprogrammet i fellesskap Planen for mellomlang og langsiktig utvikling av nasjonale romvitenskaper (2024–2050) [1], som fremhever fem store vitenskapelige temaer som kan føre til gjennombrudd, samt 17 prioriterte utviklingsretninger.
Romprosjekt
De fem hovedtemaene er universets ekstreme fenomener, romtidbølger, et helhetlig Sol–Jord-perspektiv, beboelige planeter og grunnleggende romutforskning. Under temaet «beboelige planeter» foreslår planen å utforske beboeligheten til himmellegemer i solsystemet og til eksoplaneter, og å gjennomføre forskning på utenomjordisk liv.
Planen fastsetter strategiske mål i tre etapper:
- Innen 2027: Kina skal slutte seg til tetgruppen innen romvitenskap.
- Innen 2035: landet tar sikte på å nå et internasjonalt toppnivå på nøkkelområder.
- Innen 2050: Kina ønsker å bli verdensleder på viktige felter og etablere seg som en stormakt innen romvitenskap.
Denne planen, hvor enkelte oppdrag allerede er under gjennomføring, skal tjene som veiviser for kommende romforskning, gjøre det mulig å samordne de nasjonale vitenskapelige ressursene bedre, rette inn de store vitenskapelige oppdragene, styrke det internasjonale samarbeidet og fremme oppnåelsen av viktige resultater på områder der Kina allerede har et solid grunnlag eller komparative fortrinn, og dermed bidra til fremskritt i sivilisasjonen og en berikelse av menneskelig kunnskap.
For den planetariske utforskningen planlegger Kina oppdragene Tianwen-2, Tianwen-3 og Tianwen-4. I tillegg planlegger landet et program for bemannede måneferder, der de innledende testene før den første bemannede månelandingen skal brukes til omfattende vitenskapelige eksperimenter i rommet.
Les også: Erobringen av verdensrommet: En ny geopolitisk kamparena? 🔒
I løpet av de neste ti årene vil den kinesiske romstasjonen konsentrere seg om verdensledende vitenskap, nasjonale strategiske behov og fire store felt: Vitenskapen om liv i verdensrommet og menneskekroppens funksjon i verdensrommet, fysikk i mikrogravitasjon, rombasert astronomi og jordvitenskap, samt utvikling av ny romteknologi. Med utgangspunkt i 32 forskningstemaer planlegger Kina å gjennomføre flere tusen vitenskapelige og teknologiske prosjekter kontinuerlig. Flere oppdrag er blitt presentert til Mars, Venus, Jupiter og Neptun, og utvider dermed horisonten for Kinas romutforskning [2].
Denne planen viser nok en gang Kinas besluttsomhet om å ta igjen sine forsinkelser på området og å øke tempoet som kreves av utviklingen av landets romprogram.
Tianwen-oppdrag
Etter en folkeavstemning ble Tianwen (天问 : «Spørsmål til himmelen»), en diktsamling fra De stridende staters tid, valgt som navn på en serie kinesiske oppdrag med astrobiologisk fokus.
Tianwen-1 [3] er et interplanetarisk oppdrag fra CNSA, det første i Kinas program for planetarisk utforskning. Oppdraget ble sendt opp 23. juli 2020 og inkluderer seks enheter: en romsonde i bane, en landingsmodul, et fjernkamera og roveren Zhurong [4], med til sammen 14 vitenskapelige instrumenter.. Målet er å studere Mars’ geologi, lete etter spor av vann samt analysere atmosfæren og rommiljøet rundt planeten.
Etter ankomsten i bane rundt Mars 10. februar 2021 landet landingsmodulen og utforskningskjøretøyet 14. mai. Kina ble dermed det tredje landet som har gjennomført en myk landing med vellykket kommunikasjon fra Mars, og det andre som har klart å sette ut en rover på første forsøk. Zhurong begynte å kjøre på Mars 22. mai 2021.
Tianwen-2 [5] er et oppdrag planlagt til 2025 som tar sikte på å hente prøver fra en asteroide og å utforske en komet. Sonden skal utforske den jordnære asteroiden 469219 Kamoʻoalewa, der den skal samle inn 100 gram prøvemateriale ved hjelp av nye metoder som forankring og rask kontakt, støttet av minisonder og sprengladninger for å avsløre flyktige forbindelser. Etter å ha sluppet returkapselen mot Jorden, vil sonden fortsette videre til kometen 311P/PANSTARRS for ett års observasjoner.
Oppdraget har 11 vitenskapelige instrumenter, hvorav 8 er beregnet på fjernmåling. Disse instrumentene, hovedsakelig kameraer og spektrometre, skal studere overflatemorfologien og sammensetningen til en asteroide og en komet.
Tianwen-3 [6], planlagt til 2028, er et oppdrag for å hente prøver fra Mars. Det vil bruke to separate oppskytninger: én for en romsonde i bane/returfarkost og én for en lander/oppskytningsfarkost. Systemet skal samle prøver med en mobil robot og en borerigg, overføre dem til orbiteren i marsbane, som så bringer dem tilbake til Jorden i en innflyvningskapsel.
Kina utvider sitt ambisiøse romprogram til det ytre solsystemet med Tianwen-4 [7], et oppdrag planlagt til 2029 som skal ta sikte på Callisto, en av Jupiters måner, og gjennomføre en forbiflyvning av Uranus i 2045 [8]. Dette oppdraget følger opp Tianwen-1 (Mars, 2020), Tianwen-2 (asteroide + komet, planlagt 2025) og Tianwen-3 (marsprøvehenting, planlagt 2028).
Les også: Historisk måneoppdrag skyver Kina i tet i romkappløpet mot USA
Tianwen-4 vil benytte gravitasjonshjelp fra Venus (2030) og Jorden (2031, 2033) for å nå Jupiter i 2035. En sekundær sonde vil skille seg for å fly forbi Uranus. Hovedmålet er å gå i bane rundt Callisto, der et nedslaglegeme skal slippes for å analysere materialet som kastes opp ved nedslaget, og studere månens sammensetning, indre struktur og tynne atmosfære. Selv om Callisto er mindre spektakulær enn de andre galileiske månene, er den et velbevart vitne til det tidlige solsystemets historie og enklere å nå på grunn av lavere strålingsnivå.
Parallelt vurderer Kina et oppdrag Tianwen-5 til en isgigant: Uranus (oppskytning 2035, ankomst 2050) eller Neptun (oppskytning 2040, ankomst 2058). Disse oppdragene kan omfatte atmosfæriske ballonger og nedslagsonder på måner som Triton. De krever store framskritt innen elektrisk framdrift, rombasert kjerneenergi og langdistansekommunikasjon.
Disse prosjektene styrker Kinas posisjon som en betydelig aktør innen astrobiologisk utforskning og legger grunnlaget for en dypere forståelse av solsystemets dannelse, opprinnelsen og utviklingen av liv.
Initiativer innen rombiologi
Kinas nåværende innsats innen rombiologi fokuserer på tilpasning av planter til forholdene under romferder og på å forstå hvordan mikroorganismer oppfører seg i slike miljøer. Eksempelvis er det utført forskning for å utvikle fullstendig spiselige og næringsrike planter som egner seg for fremtidige romgårder.
Som del av sitt bemannede romprogram har Kina startet forsøk for å vurdere hvordan jordiske livsformer, særlig arkebakterier og ekstreme organismer, tilpasser seg rommiljøer [9]. Denne forskningen er avgjørende for å forberede fremtidige reiser til stjernene og for å vurdere muligheten for menneskelig migrasjon til andre planeter. Eksperimenter ble gjennomført om bord på romstasjonen Tiangong under Shenzhou XIV og XV, skutt opp i 2022, med omtrent 130 plante- og mikroorganismearter valgt ut.
Hovedmålene er å studere virkningen av mikrogravitasjon og kosmisk stråling på planter og mikrober, med sikte på å støtte lange romferder og koloniseringsprosjekter. Forskningen tar sikte på å forstå hvordan organismer tilpasser seg rommiljøet, å forbedre jordbrukets produktivitet i rommet og å utvikle løsninger innen plantebioteknologi (for eksempel prosjektet Whole-body Edible and Elite Plant [WBEEP] for å skape en fullstendig spiselig potet).
Mikroorganismer studeres ikke bare for sin rolle i fermentering og menneskers helse, men også for deres potensial til å produsere medisiner, eller omvendt, for deres evne til å bli patogene eller antibiotikaresistente. Disse mutasjonene analyseres ut fra tre teorier som forklarer deres virkninger på menneskers helse, bioingeniørkunst og biologisk sikkerhet.
Til sist tjener denne forskningen også til å forbedre jordbruket på Jorden, slik som den muterte hvetesorten Luyuan 502, som stammer fra frø utsatt for rommiljøet.
Under oppdraget Shenzhou-XX huser den kinesiske romstasjonen en ny art til biologiske forsøk: planarien, en flatorm kjent for sine ekstraordinære regenerasjonsevner [10]. Planarien kan gjenskape hvilken som helst kroppsdel, inkludert hjernen, og er derfor en ideell modell for å studere vevsreparasjon og cellefornyelse. Forskerne ved Senteret for romnytteteknologi og –teknikk under Det kinesiske vitenskapsakademiet håper at observasjon av planarier i mikrogravitasjon vil gi bedre forståelse av virkningene av romferd på celleregenerasjon, aldring og menneskers levetid.
Dette forsøket bygger videre på tidligere studier utført på romstasjonen, blant annet med sebrafisk (for å studere proteiner knyttet til muskel- og beinutvikling) og bananfluer (for å undersøke vekst, bevegelse og døgnrytme). Inkluderingen av planarier markerer et nytt fremskritt i Kinas forskning på rombiologi.
Jorden 2.0
Kina forbereder også et ambisiøst romoppdrag kalt Jorden 2.0, som har som mål å oppdage en jordlignende planet i den beboelige sonen rundt en stjerne som ligner Solen [11]. Prosjektet er i sluttfasen av utformingen og kan skytes opp innen utgangen av 2026.
Satellitten vil ha sju teleskoper: seks vil bruke transittmetoden for å oppdage små lysvariasjoner i stjerner forårsaket av passerende eksoplaneter, ved å observere mer enn en million stjerner i et stort himmelområde, særlig stjernebildene Svanen og Lyren (slik Kepler-teleskopet gjorde).
Les også: Stargate: Er kunstig intelligens nøkkelen til astropolitisk dominans?
Det sjuende teleskopet skal benytte gravitasjonsmikrolinsing for å oppdage omstreifende planeter (som ikke er bundet til en stjerne) og fjerne eksoplaneter lik Neptun. Det vil rettes mot sentrum av Melkeveien for å maksimere antallet gunstige stjerneoppstillinger. For å gjennomføre oppdraget må det 3,2 tonn tunge teleskopet plasseres i Lagrange-punktet L2 i Sol–Jord-systemet, med en Long March 3- eller 7-rakett.
Med Earth 2.0 håper Kina å utdype dataene som Kepler samlet inn og øke sjansen for å oppdage en reell «andre Jord». Oppdraget omfatter allerede 300 kinesiske forskere, men kan åpnes for det internasjonale forskersamfunnet. Europa planlegger et lignende oppdrag, PLATO, også for 2026.
De 100 beste universitetene for astrobiologi i Kina
Kina investerer kraftig i menneskelige ressurser for å akselerere sin astrobiologiske forskning. EduRank har nylig publisert en liste over de 100 beste universitetene for astrobiologi i Kina [12], hvor de ti første er:
- Tsinghua University
- Peking University
- Zhejiang University
- Nanjing University
- Shanghai Jiao Tong University
- University of Hong Kong
- University of Science and Technology of China
- Sun Yat-sen University
- Wuhan University
- Shandong University
Det internasjonale samarbeidet
Romfartssamarbeidet mellom Kina og Russland gjør betydelige framskritt. En nylig avtale omfatter blant annet byggingen av en forskningsbase på Månen samt den ambisiøse intensjonen om å sende en første bemannet ferd til Mars allerede i 2033 [13].
Derimot virker et slikt samarbeid i dag utenkelig mellom Kina og USA. Årsaken er Wolf-tillegget, oppkalt etter senatoren Frank Wolf, innført i en lov fra 2011, som forbyr NASA å bruke føderale midler til ethvert direkte bilateralt samarbeid med den kinesiske regjeringen.
Som Kinas viktigste vestlige partner på romområdet har Den europeiske romorganisasjonen (ESA) deltatt i flere måne- og marsprosjekter [14]. Den har blant annet bidratt til Chang’e-4-oppdraget og støttet oppfølgingen av Tianwen-oppdraget til Mars. Det sino-europeiske samarbeidet omfatter også planetobservasjon, mellomplanetariske oppdrag og deling av data om jordens miljø, særlig havene og klimaendringene.
Sluttnoter
[1] Wu Na, Kina vil sette i gang leting etter utenomjordisk liv, 16. oktober 2024 – Kilde: Beijing Daily
[2] Rémy Decourt, Kina kan passere NASA i jakten på liv i solsystemet, Futura, 31. mars 2025.
[3] Se Wikipedia: Tianwen-1
[4] Zhurong har fått sitt navn etter en myto-historisk skikkelse i Kina som vanligvis knyttes til ild og lys, fordi Mars kalles «ildplaneten» (火星) i Kina og i enkelte andre østasiatiske land.
[5] Se Wikipedia: Tianwen-2
[6] Se Wikipedia: Tianwen-3
[7] Se Wikipedia: Tianwen-4
[8] Andrew Jones, China’s plans for outer Solar System exploration, 21. desember 2023
[9] Tuğçe Celayir (TA1TUG), Space Biology Studies in China, 24. januar 2023
[10] Simon Mansfield, China sends regenerative flatworms to orbit for biological research, Australia (SPX) 26. mars 2025.
[11] Brice Louvet, Kina forbereder seg på å finne Jorden 2.0, 20. april 2022
[12] 100 Best Universities for Astrobiology in China, EduRank, oppdatert 2. mars 2025
[13] Brice Louvet, Vil USA og Kina kunne samarbeide i rommet? 5. august 2021, 15:43
[14] Kinas romstrategi, ASTRES, 22. februar 2025
