Kinas økonomi vokser fortsatt raskt, men faller likevel tilbake sammenlignet med resten av verden. Nå skaper lavere priser og svak valuta nye utfordringer.
Kinas økonomi har lenge vært et symbol på rask vekst og økende makt. Landet er verdensledende innen blant annet elbiler, solenergi og skipsbygging, og har et stort handelsoverskudd.
Likevel peker nye tall på en utvikling som bekymrer økonomer, melder Wall Street Journal.
Kinas andel av verdensøkonomien har falt de siste årene. I 2021 utgjorde den rundt 18,5 prosent. Ved utgangen av 2025 var den nede i omtrent 16,5 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
– Det setter et kraftig hull i fortellingen om Kina som en stadig voksende stormakt, sier økonomen Mark Williams.
Vekst som ikke gir uttelling
Selv om Kina fortsatt vokser raskere enn mange andre land, gir det ikke samme effekt som før. Myndighetene venter en vekst på mellom 4,5 og 5 prosent i 2026, som er høyere enn i USA.
Problemet er at prisene faller i Kina, samtidig som valutaen er svak. Dermed blir verdien av det som produseres lavere når det måles i dollar.
Det betyr at selv om landet lager mer varer enn før, står den samlede verdien nærmest stille sett fra utlandet.
– Mange trodde Kina ville bli verdens største økonomi. Nå ser vi at det ikke nødvendigvis skjer, sier Williams.
Merker det i næringslivet
Utviklingen har fått konsekvenser for utenlandske selskaper som har satset stort i Kina.
Klesgiganten Inditex, som eier Zara, åpnet lenge nye butikker i høyt tempo. På det meste hadde selskapet nær 600 butikker i landet.
Men etter hvert ble det vanskeligere å tjene penger.
– Alle ville inn i Kina fordi markedet vokste så raskt, sier Williams.
– Men hvis inntektene ikke øker i dollar, svekker det hele grunnlaget for satsingen.
Fra 2018 til 2026 har Inditex redusert antall butikker i Kina kraftig. Nå tjener selskapet mer i Amerika og Europa enn i regionen som inkluderer Kina.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Økt press fra eksport
Svak etterspørsel hjemme har også ført til at flere kinesiske selskaper selger varene sine i utlandet i stedet.
Lavere priser og svak valuta gjør det lettere å konkurrere internasjonalt. Samtidig skaper det press på produsenter i andre land.
Eksporten fra Kina økte med 22 prosent de første månedene i år.
IMF peker på at veksten i økende grad er avhengig av etterspørsel fra utlandet, og mener Kina bør få opp forbruket hjemme.
Kan snu utviklingen
Det finnes likevel tegn til bedring. Den kinesiske valutaen har styrket seg noe den siste tiden.
IMF tror også at Kinas andel av verdensøkonomien kan begynne å øke igjen fra 2026, men i et langt roligere tempo enn tidligere.
– De kan få et løft i år målt i dollar, sier økonom Steven Barnett.
Om utviklingen snur, vil være avgjørende for hvordan Kina plasserer seg i verdensøkonomien i årene som kommer.
