Mens Kina og India styrker sine posisjoner i BRICS, øker spenningen mellom de to stormaktene. Vil gruppen stå samlet, eller trekker rivaliseringen den i ulike retninger?
BRICS-samarbeidet, som fyller 15 år, har nylig gjennomgått sin første store utvidelse på over et tiår, med Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater som nye medlemmer. Fra fem ledere på de årlige møtene, sto nå ni representanter på scenen i Kazan, Russland, i oktober – tilsvarende nær halvparten av verdens befolkning og over en fjerdedel av global økonomi, skriver The Strait Times.
Kina har lenge ønsket at BRICS skal vokse og styrke sin posisjon som motvekt til vestlige makter. Den utvidede gruppen, med de opprinnelige medlemmene Brasil, Russland, India og Kina, samt Sør-Afrika som ble medlem i 2010, utgjør nå et betydelig alternativ til G7-gruppen av avanserte økonomier. IMF anslo nylig at verdensøkonomien vil være avhengig av fremvoksende økonomier som BRICS for vekst de neste fem årene.
Kinas økonomiske makt gir landet stor innflytelse i BRICS, der landet alene utgjør nesten 70 prosent av gruppens samlede BNP:
– BRICS styrker Kinas status som leder av det globale sør, men belte-og-vei-initiativet er Kinas viktigste verktøy for å bygge makt, sier professor Li Xing ved Guangdong Institute for International Strategies.
India ser også BRICS som en mulighet til å fremme sin globale rolle, spesielt gjennom relasjoner til nye partnerland som Vietnam og Indonesia:
– I en multipolar verden ser India BRICS+ som en viktig plattform for sin utenrikspolitikk og kontakt med det globale sør, sier Dr. Jagannath Panda ved Stockholm-senteret for sørasiatiske og indo-stillehavsanliggender.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Rivaliseringen påvirker fremtiden
Fremtiden for BRICS formes i stor grad av den pågående rivaliseringen mellom Kina og India. Til tross for en våpenhvile etter en nylig grensekonflikt, er forholdet mellom de to langt fra normalt. Mens Kina antas å beholde en dominerende posisjon, vil de kompliserte relasjonene og dynamikken mellom landene påvirke samarbeidet og effektiviteten i BRICS.
Kina bruker sin økonomiske styrke til å tilby investeringer og lån til de mindre økonomisk sterke medlemslandene. Landets teknologiske utvikling gir også medlemslandene muligheter for raskere utvikling. Samtidig bygger Kina et narrativ om en multipolar verdensorden som appellerer til mange utviklingsland.
President Xi Jinping beskrev nylig fremveksten av det globale sør som et sentralt trekk i verdens endring:
– Kina vil alltid støtte Det globale sør, sa han under toppmøtet i BRICS.
Strategiske valg for India
India bruker også BRICS til å fremme ideen om en multipolar verden og økonomisk samarbeid blant BRIC+-landene. Statsminister Narendra Modi trakk frem verdien av handel i lokale valutaer og enkle betalingsløsninger på tvers av landegrenser. India forsøker å styrke sin posisjon i gruppen ved å vise til sine demokratiske verdier som en kontrast til Kinas autoritære modell.
India har samtidig utvidet sitt samarbeid med USA som svar på Kinas økende innflytelse i regionen. Landet deltar også i Quad-alliansen med Japan og Australia, som av Kina omtales som et «asiatisk NATO».
Selv om India gjennom BRICS har styrket båndene til Russland, fortsetter landet å utvikle sine relasjoner til USA, noe Dr. Panda mener er strategisk nødvendig. India har også beholdt en viss autonomi i sin utenrikspolitikk, blant annet ved å bevare stabile handelsrelasjoner med Kina.
Ifølge analytikere vil BRICS trolig fortsette som en løs gruppering som samarbeider når det er mulig, og lar uenigheter ligge.
India i fokus: Strategisk navigasjon gjennom skiftende geopolitiske farvann 🔒
