Mens Kina strammer grepet om sin produksjon av sjeldne jordarter, mangler Europa og Norge en strategi for å sikre egen forsyning. Resultatet kan bli økt sårbarhet for geopolitisk press.
I Finansavisen mandag 24. Februar[1] kan vi lese om REE Minerals som sliter med å hente 150 millioner. Artikkelen I Finansavisen belyser en av de største strategiske og industrielle mulighetene Norge har hatt på lenge – utvinningen av sjeldne jordarter i Fensfeltet i Telemark. Dette er kritiske råvarer for det grønne skiftet, og med Europas avhengighet av Kina for disse mineralene, burde dette vært en nasjonal prioritet. Dessverre viser artikkelen en regjering og et byråkrati som ikke evner å forstå den geopolitiske betydningen av dette feltet. Til tross for at Europa «skriker» etter sjeldne jordarter, ser vi ingen konkret støtte eller initiativ fra norske myndigheter. I stedet overlates ansvaret til private aktører som REE Minerals, som nå er tvunget til å lete etter utenlandske investorer for å finansiere videre utvinning. At et prosjekt av denne dimensjonen ikke blir prioritert av staten viser en alvorlig mangel på strategisk tenkning.
Kina strammer grepet om sjeldne jordarter
Kinas regjering har nylig lagt frem høringsdokumenter som varsler strengere regulering av landets industri for sjeldne jordartsmetaller[2]. Den 19. februar 2025 kunngjorde Beijing at de starter en offentlig høring om nye regler for å “beskytte” den nasjonale sjeldne jordartsindustrien, en sektor der de allerede har våpenisert sin dominerende posisjon gjennom eksportkontroller. Utkastet, publisert av Industri- og IT-departementet (MIIT), foreslår kvoter for gruvedrift, smelting og separering, sammen med streng overvåking og håndheving av regelverket. Dette er siste trekk i en serie tiltak for å stramme statlig kontroll over denne kritiske sektoren – Kina dikterer allerede produksjonsvolumer via kvoter og statlige selskaper[3].
Les også: Når ideologi svekker selvstendighet: Kritiske råvarer og Norges strategiske blindspor
At Kina skjerper innsatsen her, er ikke overraskende gitt deres unike posisjon: Landet står for nesten 90 % av verdens raffinerte produksjon av sjeldne jordarter[3] og rundt 70 % av den årlige utvinningen[1]. Beijing har lenge fulgt en strategi om å eksportere verdiskapede produkter fremfor råvarer, noe som har gjort Kina ledende på teknologi for bearbeiding av disse metallene[4]. I 2023 innførte de forbud mot eksport av teknologi for produksjon av kraftige magneter basert på sjeldne jordarter, i tillegg til eksisterende forbud mot teknologier for utvinning og raffinering[3]. Dette ble fulgt av konkrete maktdemonstrasjoner: Samme år begrenset Kina eksporten av strategiske metaller som gallium og germanium, essensielle for halvledere, for å markere sin misnøye i geopolitiske konflikter[4].
Signalet fra Beijing er tydelig: Kinesiske myndigheter vil ha enda sterkere hånd om hele verdikjeden til sjeldne jordarter. For verdensøkonomien, og spesielt for teknologi- og forsvarsindustrien, er dette en advarsel. Kinas dominans har gitt dem et geopolitisk pressmiddel. Allerede i 2010 viste de vilje til å bruke det, da Kina stoppet all eksport av sjeldne jordarter til Japan som svar på en diplomatisk konflikt[5]. I dagens situasjon, preget av stormaktsrivalisering og økende behov for høyteknologi, øker risikoen for at Beijing kan bruke sin råvaremakt mer aktivt. Kinas høringsdokumenter om strengere kontroll bør derfor tolkes som et forvarsel om potensielle ytterligere eksportrestriksjoner eller kvotekutt fremover.
Europeisk avhengighet i en sårbar posisjon
Konsekvensene av Kinas grep merkes direkte i Europa, som i stor grad er prisgitt import av kritiske mineraler. Per i dag dekkes rundt 98 % av EUs behov for sjeldne jordarter av import fra Kina. Ifølge European Raw Materials Alliance sender Kina omlag 16 000 tonn sjeldne jordartsmetaller til Europa hvert år, noe som illustrerer hvor total den kinesiske dominansen er . Som Finansavisen har påpekt, har Kina oppnådd “stålkontroll” over disse råvarene ved å kontrollere ikke bare egen produksjon, men også sikre seg rettigheter til gruver globalt. Særlig i Afrika har kinesiske statlige og private aktører kjøpt opp mineralrettigheter, noe som blokkerer tilgangen for andre land og konsoliderer Beijings grep[1].
Denne situasjonen setter Europa i en prekær skvis. Sjeldne jordarter (ofte kalt REE, Rare Earth Elements) er uunnværlige i alt fra elektriske kjøretøy og vindturbiner til forsvarssystemer og forbrukerelektronikk. EU-kommissær Thierry Breton har anslått at EUs etterspørsel etter sjeldne jordarter vil femdobles innen 2030, drevet av det grønne skiftet. Om Kina – med sin nesten-monopolistiske posisjon – velger å begrense eksporten eller favorisere hjemlig industri, vil Europas grønne omstilling og digitale fremtid møte alvorlige hinder[5].
Norge: store ressurser, manglende handlekraft
For Norge sin del er situasjonen paradoksal. På den ene siden sitter vi på betydelige forekomster av kritiske mineraler; på den andre siden har politiske og økonomiske myndigheter vært påfallende passive i å utnytte disse. Forskning indikerer at Norge kan ha Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter – Fensfeltet i Telemark [5] (Energi og Klima, 2025). Likevel er utvinning ennå på planleggingsstadiet, og prosjektene sliter med finansiering[1].
Les også: Europa kjemper for å redusere avhengigheten av kinesiske sjeldne jordarter
Regjeringens innsats så langt har vært begrenset. I statsbudsjettet ble det for 2023/24 kun satt av 15 millioner kroner til mineralnæringen[5] – et beløp som knapt monner til å utforske, langt mindre utvikle nye gruver.
Veien videre: Fra oljefond til mineralberedskap
For at Norge og Europa skal hevde seg i mineralracet, trengs det målrettede tiltak og en mer proaktiv politikk:
- Etablere et nasjonalt mineralselskap eller fond for strategiske mineraler[5].
- Bruke Oljefondet til strategiske investeringer i kritiske råvarer[6].
- Styrke europeisk samarbeid og sikre avtaler gjennom Critical Raw Materials Act[7].
- Investere i forskning, resirkulering og substitusjoner for å redusere behovet for nyutvunnet materiale[8].
Referanser
- REE Minerals og Norges mineralpolitikk (2025). Hentet fra https://www.finansavisen.no
2. Ministry of Industry and Information Technology [MIIT] (2025). Interim Measures for Rare Earth Mining. Hentet fra https://www.miit.gov.cn
3. Kinas regulering av sjeldne jordarter (2025). Hentet fra https://www.reuters.com
4. Teknisk Ukeblad (2025). Norsk mineralpolitikk. Hentet fra https://www.tu.no
5. Energi og Klima (2025). Norge og Europa i skvis: Kritiske råvarer og grønn teknologi. Hentet fra https://www.energiogklima.no
6. Bruk av oljefondet til strategiske råvarer (2025). Hentet fra https://www.e24.no
7. Forsvarets Forum. (2025). Avtaler om kritiske mineraler med USA. Hentet fra https://www.forsvaretsforum.no
8. Insight Plus Baker McKenzie. (2025). Critical Raw Materials Act (CRMA). Hentet fra https://insightplus.bakermckenzie.com
