I skjæringspunktet mellom geostrategi og idépolitikk formes en ny regional orden med Pakistan som sentralt omdreiningspunkt. Det handler ikke bare om økonomiske korridorer, men om hvem som legger premissene for fremtidens utviklingsmodell.
Etter nesten tre år på vent kunngjorde nylig utenriksministrene i Kina og Pakistan planene om å videreføre byggingen av den oppgraderte økonomiske korridoren mellom Kina og Pakistan (CPEC). Partene ble enige om å utvide samarbeidet innen industri, landbruk, gruvedrift og grønn energi. Spørsmålet som reiser seg, er om Kina eksporterer infrastruktur – eller et verdenssyn.
Mens Beijing taler om sivilisatorisk respekt og gjensidig læring, fortsetter landets veier, havner og rørledninger å omforme Sør-Asias politiske økonomi. I kjernen av dette paradokset står Xi Jinpings Globale sivilisasjonsinitiativ (GCI), som fremhever dialog fremfor dominans og opererer side om side med Belte-og-vei-initiativet (BRI) – ved hjelp av hardt stål og myke lån. Ingen steder er denne sammensmeltingen tydeligere, eller mer strategisk betydningsfull, enn i Sør-Asia – særlig i Pakistan gjennom CPEC.
Debatten handler derfor ikke lenger om hvorvidt Kina bygger innflytelse ved å knytte forbindelser. Det grunnleggende spørsmålet er om Beijing bruker sivilisasjonsdiskursen til å redefinere selve maktbegrepet. Er GCI et reelt forsøk på å skape større rom for ulike globale normer – eller først og fremst et strategisk narrativ som skal legitimere BRIs ekspansjon i geopolitisk omstridte regioner? Hvorfor har nettopp Pakistan fått en så fremtredende rolle i dette prosjektet? Og hvordan passer den fornyede politiske og finansielle satsingen på CPECs fase II, samt utviklingen av Gwadar, inn i Kinas overordnede strategi i Sør-Asia?
GCI som BRIs kulturelle arkitektur i Sør-Asia
GCI fremstilles som et oppgjør med konseptet om sivilisasjonshierarki og ideologisk universalisme. Kjernebudskapet – at ingen enkelt sivilisasjon har rett til å definere moderniteten – finner gjenklang i Sør-Asia, en region preget av koloniale erfaringer og post-westfalske usikkerhet. Ved å løfte frem prinsippet om sivilisatorisk likestilling, tilbyr Kina et alternativ til vestligledede utviklings- og styringsmodeller.
I praksis virker imidlertid ikke GCI uavhengig av andre initiativer. Det fungerer som det normative rammeverket for BRI og gir kulturell og filosofisk sammenheng til et ellers omfattende og sammensatt infrastrukturprogram. Under Belt and Road Forum for International Cooperation i Beijing i mai 2017 holdt Xi Jinping en engasjert tale om BRIs ambisjoner og understreket behovet for å «bygge BRI til en sivilisasjonens vei». Overgangen til GCI fulgte raskt etter.
Les også: Balutsjistan: en opprørsk pakistansk provins 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Usbekistan og Pakistan utvider sitt strategiske partnerskap 🔒
