I skyggen av økonomisk nedgang og politiske utfordringer må Xi Jinping velge mellom å stramme grepet eller åpne for vekst.
Kinas president Xi Jinping står overfor avgjørende økonomiske beslutninger som kan definere både hans lederskap og landets fremtidige retning. Med en rekke økonomiske kriser som rammer verdens nest største økonomi, synes valget mellom å øke sikkerheten eller fremme økonomisk velstand å være stadig mer komplekst.
Representant Raja Krishnamoorthi, en demokrat fra Illinois og leder for Representantenes hus’ utvalg for strategisk konkurranse mellom USA og det kinesiske kommunistpartiet, skriver i Foreign Policy at Kinas økonomi er i en sjelden krise. Landets boligmarked kollapser, befolkningen minker, og aksjemarkedet har mistet omtrent $7 billioner i verdi siden 2021. Dette skjer mens flere land tar felles grep mot det de anser som Kinas militære og økonomiske aggresjon.
Krishnamoorthi påpeker at Xi står overfor et fundamentalt dilemma: skal han fortsette å sentralisere kontroll og styrke sikkerheten, eller skal han løsne grepet og redusere aggresjonen for å tillate større vekst og velstand? Sannsynligheten taler for at han velger det første.
Til tross for at offisielle økonomiske statistikker viser at Kina møter sine vekstmål, mener mange analytikere at disse tallene mer reflekterer Kommunistpartiets (KKP) narrativ enn realiteten. Kinas faktiske BNP-vekst kan være så lav som 1,5 prosent i 2023, og landet har tapt minst $4,7 billioner i boligformue siden boligmarkedet toppet seg i 2021.
Videre har utenlandske investeringer ikke klart å demme opp for disse tapene. Direkte utenlandske investeringer i Kina er på det laveste nivået på tre tiår, og aksjemarkedene er ned nesten 20 prosent det siste året.
Den kinesiske regjeringen har strammet inn nasjonal sikkerhet og datavernlover, noe som har gjort det vanskeligere for bedrifter å utføre nødvendig due diligence og markedsforskning. Dette, sammen med økt militær aggressivitet, spesielt mot Taiwan, har skapt ytterligere bekymringer blant utenlandske og innenlandske næringslivsledere.
Som et resultat står Xi nå overfor et grunnleggende dilemma i å balansere landets velstand med partiets kontrollnivå. Til tross for viktigheten av å opprettholde økonomisk vekst for sin populære støtte, har Xi konsekvent prioritert kontroll foran folkets velstand. Dette kommer etter all sannsynlig til å fortsette, konkluderer Krishnamoorthi.
