Kinas myndigheter vil i økende grad kombinere eksport med investeringer i utlandet for å sikre fortsatt vekst i en verden preget av økende handelshindre. Analytikere mener dette markerer et tydelig skifte bort fra en ensidig eksportmodell.
Kina vurderer nå hvordan landet kan tilpasse sin økonomiske strategi i møte med økende tollbarrierer og handelspolitiske konflikter. Ifølge analytikere er myndighetene i ferd med å justere kursen bort fra en ren eksportdrevet modell, og i stedet legge større vekt på investeringer i utlandet, skriver South China Morning Post.
Dette kom tydelig frem da de tirsdag la frem sine prioriteringer på sin årlige konferanse om utenlandske investeringer, internasjonalt samarbeid og bistand.
– Handelsmyndigheter på alle nivåer bør veilede en rimelig og ordnet utforming av industri- og forsyningskjeder på tvers av landegrenser, fremme samspill mellom handel og investeringer og styrke styringen av investeringer i utlandet, het det i uttalelsen fra departementet.
Skifte i prioriteringer
For første gang på to år la kinesiske myndigheter like stor vekt på både handel og investeringer. Det tolkes som et signal om at Beijing ønsker å bevare sterke bånd til handelspartnere, også når eksport alene ikke lenger er nok.
Alfredo Montufar-Helu, Kina-basert leder i konsulentselskapet Ankura Consulting, sier dette gjenspeiler en ny erkjennelse i Beijing.
– Jeg ser dette som en anerkjennelse av at den gamle eksportdrevne vekstmodellen gir stadig mindre avkastning i et mer proteksjonistisk globalt klima, sier han.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
Han mener integreringen av handel og investeringer først og fremst handler om å bygge kapasitet i utlandet for å omgå tollbarrierer og sikre fortsatt tilgang til viktige markeder.
– Samtidig skaper dette etterspørsel etter kinesiske innsatsvarer som trengs for å produsere ferdige produkter lokalt, sier Montufar-Helu.
Press fra handelspartnere
Kinas handelsoverskudd nådde rekordhøye 1,19 billioner dollar i 2025 (om lag 12 500 milliarder kroner), noe som har økt faren for nye handelskonflikter. Flere EU-ledere, blant dem Frankrikes president Emmanuel Macron, har bedt Kina styrke innenlandsk forbruk og advart om at handelsubalansen er uholdbar.
Samtidig økte Kinas ikke-finansielle direkteinvesteringer i utlandet bare med 1,3 prosent i fjor, til 145,66 milliarder dollar (rundt 1 530 milliarder kroner). Det er en kraftig nedgang fra tosifret vekst i 2023 og 2024.
Ifølge Montufar-Helu skyldes dette blant annet strammere økonomi hjemme, fulle bedriftsbalanser og økt geopolitisk usikkerhet.
Mer selektiv strategi
Analytiker David Zhang i Trivium China peker på at strengere kontroll i vestlige land, samt høyere kostnader, har gjort flere markeder mindre attraktive for kinesiske selskaper.
– Når handelsvernet øker globalt, blir investeringer i utlandet et viktig supplement til tradisjonell eksport, sier Zhang.
Han legger til at kinesiske myndigheter nå er mer opptatt av å beskytte nøkkelområder i hjemlig verdikjede, samtidig som investeringer i utlandet brukes mer målrettet.
– Politikken handler i mindre grad om størst mulig kapitalutstrømning, og mer om å sikre markedsadgang og robuste leverandørkjeder, sier han.
Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
